Rier – hvordan kjennes de egentlig ut?

Ikke i bruk

Forumet er livet
Riene går i et system
Aller først; RIER ER HELT OKAY! De er en helt normal og helt nødvendig del av enhver fødsel. De kommer og går i et etter hvert ganske forutsigbart system, enhver ri har en start og en slutt. Så bare ha det med i bakhodet videre – rier er helt okay!

Les mer om rier her
 
Jeg synes det kjentes ut som om noen tok tak inni kroppen din og forsøkte å skjære deg sakte i to med en sløv smørkniv. Lot deg få 20 sekunder pause, så et nytt mareritt med det samme de neste to minuttene. Puh
 
Jeg synes de var som menssmerter/luftsmerter, som ble skikkelig grusomme etterhvert.
 
Hos meg var det som om noen tok rak rundt innvollene mine og klemte til.. spydde som en gris pga smerter og rier som trykte alt ut [emoji14] følte ikke de hadde en ende eller begynnelse. Det gikk i ett sett fra ballongen ble satt inn til poden var ute
 
Kjente det stort sett bare i skambeinet, det føltes som det ble splittet i to med meisel.
 
Kjenner jeg "gleder" meg til fødsel om 2 mnd av å lese her inne! [emoji12]
 
Jeg opplevde riene s om meningsfulle denne gangen....mannen min og meg jobbet kjempegodt sammen, gjennom riene....Han fulgte med på ctgen, og så når riene begynte...Vi pustet oss gjennom, mens jeg satt på pilatesball, og han på en krakk bak meg.
Opplevde det som bølger som kom rullende, som nådde en topp (selvsagt vondt, men likevel overkommelig) før den forsvant og jeg fikk ladet opp til neste...
 
Kjenner jeg "gleder" meg til fødsel om 2 mnd av å lese her inne! [emoji12]

Ikke stress fordi alle er gi ulike i forhold til hvor mye smerte de tåler. Jeg var vett skremt for fødsel og det med rier, men det var ikke så ille som jeg trodde. Tenk slik hver gang du får rier så vil den bringe deg nærmere til lille[emoji4]
 
Først som svake menssmerter, også tiltakende opp til jeg svimte av på det verste (jeg har HØY smerteterskel). :p
Å brekke ryggen på tre plasser var mer behagelig. :p
Epiduralen funket ikke for meg, for å si det sånn, men om vi får flere barn, skal den allikevel inn så fort som overhodet mulig neste gang..
Det skal sies at jeg holdt på i 67 timer, og det er langt over gjennomsnittet på 18 timer. ;)

Rier kan være helt jævlig, men de varer ikke for alltid, og premien er vel verdt det.
Lytt til kroppen, ikke "vandre rundt for å hjelpe til med tyngdekraften" om du ikke orker det, vit at riene gjør en viktig jobb, pust, og ta imot smertelindring. ;)
 
Kjenner jeg "gleder" meg til fødsel om 2 mnd av å lese her inne! [emoji12]

Du bør glede deg masse! Selvom det er,helt ærlig, jævlig vondt så er det noe å glede seg til. Du kommer igjennom de smertene og det er bare imidlertidig. Jeg skal føde mitt 3 barn og jeg vet hva jeg går til (sånn ca) har masse fødselsangst men jeg gleder meg allikevel til jeg er ferdig [emoji173]
 
Du bør glede deg masse! Selvom det er,helt ærlig, jævlig vondt så er det noe å glede seg til. Du kommer igjennom de smertene og det er bare imidlertidig. Jeg skal føde mitt 3 barn og jeg vet hva jeg går til (sånn ca) har masse fødselsangst men jeg gleder meg allikevel til jeg er ferdig [emoji173]

Enig!
Jeg gledet meg til fødselen, og gleder meg (merkelig nok) til neste også, hvis vi er så heldig at vi kan få flere barn. :)
Jeg var genuint skuffet når legene mente babyen måtte ut med keisersnitt 1,5 uke før han kom av seg selv (lang historie), og selv om vi slo oss til ro med at det var viktigst at babyen kom trygt ut, er jeg veldig glad for at jeg fikk føde vaginalt.
Til tross for alt av smerter og ettervirkninger, er jeg glad for at det ble som det ble.
(Selv om jeg håper neste fødsel varer kortere, og at epiduralen funker. :p )
 
Kjenner jeg "gleder" meg til fødsel om 2 mnd av å lese her inne! [emoji12]
Ingen fødsel er lik, alle tåler smerter helt ulikt :) jeg var førstegangsfødende og ble igangsatt. Riene kom og kom og kom og kom og ja, jeg spydde som en gris, men smertene var ikke det verste :) jeg hadde en så fantastisk fødsel at jeg gleder meg til en eventuell neste gang
 
Det er veldig forskjellig fra person til person. Men de værste riene hadde jeg når jeg ble satt i gang for da er kroppen faktisk ikke klar for å føde så det var helt ekstremt i forhold til den andre fødselen min som begynte av seg selv. Når jeg ble satt igang var riene som sagt veldig ekstreme. følte pusten ble slått ut av meg og fikk skikkelig press ned mot rompa men med andre begynte fødselen naturlig å riene opplevdes ikke så intenst og det var mye lettere å jobbe seg gjennom de. Synes det er veldig vanskelig å forklare da det ikke kan sammenlignes med andre smerter jeg har opplevd. Men alt er verdt det når babyen kommer derfor skal jeg gjennom min tredje fødsel om noen uker[emoji16]
 
Di første riene kjentes som at jeg måtte skikkelig på do for å gjøre nr 2, altså lette magesmerter og så gikk di over igjen. Di andre 'ordentlige' riene var som å bli kuttet innvendig i magen , ikke godt altså hehe . Og pressriene var enda verre, som en sag som kuttet meg i to , hehe :) Men alt forsvant med en gang di var ute og så var det glemt :)
 
Nå, snart ett år etter, husker jeg nesten ikke hvordan riene kjentes ut. Husker at jeg hadde det helt jævlig vondt, men hvor smerten satt og hvordan det kjentes ut klarer jeg faktisk ikke å huske :p like greit tenker jeg :p
 
Back
Topp