straff av barn

Snakk og vær konsekvent. Her tar vi han inn på rommet sitt om han ikke stopper. Lukker døren inntil og står rett inntil. Med en gang jeg får en reaksjon som gråt, da går jeg inn. Holder rundt han og forteller hva som var dumt. Da gjør han noe helt annet når han får komme tilbake i stuen. Nå har min gutt egentlig kun bitt etter enkelt hendelser i barnehagen. Han har blitt bitt en del. I disse tilfellene har jeg tatt han på avstand og prøvd å ikke gi han noe oppmerksomhet. Da har han sluttet med det veldig fort igjen.
 
Snakk og vær konsekvent. Her tar vi han inn på rommet sitt om han ikke stopper. Lukker døren inntil og står rett inntil. Med en gang jeg får en reaksjon som gråt, da går jeg inn. Holder rundt han og forteller hva som var dumt. Da gjør han noe helt annet når han får komme tilbake i stuen. Nå har min gutt egentlig kun bitt etter enkelt hendelser i barnehagen. Han har blitt bitt en del. I disse tilfellene har jeg tatt han på avstand og prøvd å ikke gi han noe oppmerksomhet. Da har han sluttet med det veldig fort igjen.

Har du prøvd å bare snakke med ham med en gang han er borte fra situasjonen, så han slipper å bli redd og lei seg før han får en forklaring? :)
 
Har du prøvd å bare snakke med ham med en gang han er borte fra situasjonen, så han slipper å bli redd og lei seg før han får en forklaring? :)
Ja men da lukker han ørene. Er heldigvis ikke så ofte jeg må ta han bort, men skal ikke mange sekundene til før han forstår at det han gjorde nå var ikke greit.
 
Her setter jeg dattera mi på 2,5 år i trappa. Prater fornuftig, må heve stemmen i blandt. Kan komme ned når hun skal være snill.
 
Kun ord og det å være konsekvent mener jeg. Vi har også benyttet time-out som konsekvens etter at han ble såpass stor at han forstod meningen med det:)
 
En kommer langt med ord, men jeg har tatt hardt i ungene mine for å vise at NÅ er begeret fullt. For de kan virkelig trekke grenser.
Har kjæresten/mannen din gjort det med deg?
 
En kommer langt med ord, men jeg har tatt hardt i ungene mine for å vise at NÅ er begeret fullt. For de kan virkelig trekke grenser.

Så du tar hardt i dem for å vise at begeret er fullt? Kan du ikke formidle dette uten å ta hardt i dem? Hva lærer vi egentlig barna når vi tar hardt i dem? Er hensikten å skremme de til å oppføre seg pent så de ikke skal bli tatt hardt i armen av foreldrene sine? Hmmm... Nei, jeg syns virkelig at man bør klare å sette grenser uten å ta hardt tak i armene på barn.
 
Har kjæresten/mannen din gjort det med deg?


Er det mannen som skal oppdra og lære oss kvinner hvordan vi skal oppføre oss?
Mine foreldre oppdro meg, tror det gjelder det fleste av oss. Vi blir ikke lenger oppdratt av mannen heldigvis ;)

Jeg mener det er lov å ta barna i armen for å stoppe handlingen eller få oppmerksomheten. Er ikke alle det fungerer å prate med, og det kan man se når man samler alle de barna som ikke har lært folkeskikk hjemme. Ikke fordi de ikke "blir tatt i armen" men fordi foreldre både prater og overser enormt mye, så barn vet ikke hva som forventes av de. Barn trenger irettesetting og veiledning og der er oppgaven til foreldrene :)
Jeg stopper armen til min toåring om toåringen slår, så forklarer jeg at det er vondt å bli slått og vi skal heller kose. Så viser jeg hvordan :)
 
Snakk og vær konsekvent. Her tar vi han inn på rommet sitt om han ikke stopper. Lukker døren inntil og står rett inntil. Med en gang jeg får en reaksjon som gråt, da går jeg inn. Holder rundt han og forteller hva som var dumt. Da gjør han noe helt annet når han får komme tilbake i stuen. Nå har min gutt egentlig kun bitt etter enkelt hendelser i barnehagen. Han har blitt bitt en del. I disse tilfellene har jeg tatt han på avstand og prøvd å ikke gi han noe oppmerksomhet. Da har han sluttet med det veldig fort igjen.

Husk at rommet til et barn skal være et trygt sted, et fristed om du vil, som de kan trekke seg tilbake til når de trenger en pause, er det ikke da dumt å benytte dette stedet som en type straff? Jeg syns du gjør ting på en flott måte altså, men at rommet brukes syns jeg er leit :(
 
Så du tar hardt i dem for å vise at begeret er fullt? Kan du ikke formidle dette uten å ta hardt i dem? Hva lærer vi egentlig barna når vi tar hardt i dem? Er hensikten å skremme de til å oppføre seg pent så de ikke skal bli tatt hardt i armen av foreldrene sine? Hmmm... Nei, jeg syns virkelig at man bør klare å sette grenser uten å ta hardt tak i armene på barn.

Tro meg, jeg sier klart ifra at nå når jeg et punkt snart, men ikke alltid det hjelper.
Vet ikke hva slags bilde du har fått av meg som mor nå, men jeg har veldig trygge unger, så her blir ikke barna daglig skremt til lydighet, nei.
 
Er det mannen som skal oppdra og lære oss kvinner hvordan vi skal oppføre oss?
Mine foreldre oppdro meg, tror det gjelder det fleste av oss. Vi blir ikke lenger oppdratt av mannen heldigvis ;)

Jeg mener det er lov å ta barna i armen for å stoppe handlingen eller få oppmerksomheten. Er ikke alle det fungerer å prate med, og det kan man se når man samler alle de barna som ikke har lært folkeskikk hjemme. Ikke fordi de ikke "blir tatt i armen" men fordi foreldre både prater og overser enormt mye, så barn vet ikke hva som forventes av de. Barn trenger irettesetting og veiledning og der er oppgaven til foreldrene :)
Jeg stopper armen til min toåring om toåringen slår, så forklarer jeg at det er vondt å bli slått og vi skal heller kose. Så viser jeg hvordan :)

Det du forklarer høres ok ut for meg, men lurer på om du også tar de hardt i armen? Jeg er for klare og tydelige grenser, men å ta barn hardt i armen har jeg problemer med.

Dere som syns dette er ok, er det greit at personalet i bhg også tar deres barn hardt i armen? Bare lurer.
 
Det du forklarer høres ok ut for meg, men lurer på om du også tar de hardt i armen? Jeg er for klare og tydelige grenser, men å ta barn hardt i armen har jeg problemer med.

Dere som syns dette er ok, er det greit at personalet i bhg også tar deres barn hardt i armen? Bare lurer.

Hva er hardt? Vi har nok en forskjellig definisjon på dette :) Og ikke minst det er forskjell på alder.
Og må bare legge til at det er stor forskjell på barnehagepersonalet og mamma/pappa synes ikke det kan sammenlignes i en oppdragelse diskusjon. Jeg er i mot timeout i barnehagen, der barn blir plassert alene i garderoben eller lignende (barn skal ikke være uten tilsyn i barnehagen, eller straffes med utestengelse), men kan godt sette mine egne barn i trappen her hjemme. Dette er hjemmet demmes, dette er mamma og pappa og barna er mye tryggere her, derfor tester de også grensene mye mer.
Men det er helt greit at de i barnehagen stopper handlingen til barnet som skal slå eller bite med å ta tak i armen.
 
Dette med hvor hardt man tar i armen er vel helt relevant her. Jeg tenker hardt nok til å stoppe handlingen, men ikke så hardt at det gjør vondt. På en toddler trengs det ikke mye kraft for å stoppe et slag, og fint med forklaring altså, men noen ganger så blir barna snakket ihjel. Når en negativ hendelse gjentar seg kan jeg godt bare stoppe dem å si "Stopp", og deretter fjerne barnet fra situasjonen. Kan gå i ettertid å prate med barnet, uten å gi noe særlig oppmerksomhet i det den negative handlingen oppstår.

Hehe hvis kjæresten min hadde løftet hånden for å slå meg kan jeg love dere at jeg hadde tatt hardt i han, det hadde nok han med meg også :p Sånn siden den sammenligningen ble tatt opp ;)
Du mente der kanskje på et annet vis, men jeg tenker at som utgangspunkt griper man fysisk inn kun når det er nødvendig, og det ville man jo gjort med voksne også. Det er bare veldig sjeldent nødvendig med voksne
 
Så du tar hardt i dem for å vise at begeret er fullt? Kan du ikke formidle dette uten å ta hardt i dem? Hva lærer vi egentlig barna når vi tar hardt i dem? Er hensikten å skremme de til å oppføre seg pent så de ikke skal bli tatt hardt i armen av foreldrene sine? Hmmm... Nei, jeg syns virkelig at man bør klare å sette grenser uten å ta hardt tak i armene på barn.
Enig igjen, å ta barna hardt i armen er ikke greit synes jeg heller.
Jeg har bare en sånn episode fra barndommen men den sitter i fortsatt
 
Husk at rommet til et barn skal være et trygt sted, et fristed om du vil, som de kan trekke seg tilbake til når de trenger en pause, er det ikke da dumt å benytte dette stedet som en type straff? Jeg syns du gjør ting på en flott måte altså, men at rommet brukes syns jeg er leit :(
Vi har ikke så mange andre steder å gå og han syntes det er kjempe gøy å leke på rommet om vi er med han, men han leker mest i stuen. Men ting forandrer seg nok når han blir større. Så føler jeg ikke han er der lenge nok til han får et negativt inntrykk av rommet sitt. for jeg er også opptatt av at rommet ikkr skal være oppfattet negativt. det er ikke så ofte behov for det heller. kun hvis det som blir gjort er farlig eller veldig dumt og han ikke reagerer på at vi snakker til han.
 
Hva er hardt? Vi har nok en forskjellig definisjon på dette :) Og ikke minst det er forskjell på alder.
Og må bare legge til at det er stor forskjell på barnehagepersonalet og mamma/pappa synes ikke det kan sammenlignes i en oppdragelse diskusjon. Jeg er i mot timeout i barnehagen, der barn blir plassert alene i garderoben eller lignende (barn skal ikke være uten tilsyn i barnehagen, eller straffes med utestengelse), men kan godt sette mine egne barn i trappen her hjemme. Dette er hjemmet demmes, dette er mamma og pappa og barna er mye tryggere her, derfor tester de også grensene mye mer.
Men det er helt greit at de i barnehagen stopper handlingen til barnet som skal slå eller bite med å ta tak i armen.
Jeg mener i hvert fall at en voksen bør kunne klare å stoppe handlingen til et barn uten å skulle ta i noe særlig. Hardt for en voksen kan jo skade et barn. Skjønner at det er forskjellig hva man legger i ordet, men når "hardt i armen" og "straff" kommer i omtrent samme setning så tenker jeg at det er såpass hardt at barnet opplever det som straff og det er i mine øyne mishandling.

Enig igjen, å ta barna hardt i armen er ikke greit synes jeg heller.
Jeg har bare en sånn episode fra barndommen men den sitter i fortsatt
Ja, jeg syns det er leit at voksne ikke tenker på at slike ting kan sitte med barna frem til de er voksne. :(
 
Enig igjen, å ta barna hardt i armen er ikke greit synes jeg heller.
Jeg har bare en sånn episode fra barndommen men den sitter i fortsatt

Jeg syns heller ikke det er greit å ta tak i et barn så det gjør vondt, men jeg tenker heller ikke noen som har svart det her mener at det skal gjøre vondt heller. Hardt (som beskrevet i denne tråden) tenker jeg vil si bestemt tak så barnet skjønner at nå er det nok, det kan fint gjøres uten å skremme eller skade. Om man i tilegg snakket til barnet samtidig på en rolig bestemt måte mister man hverken tryggheten eller alvoret i situasjonen :)
 
Jeg bruker det ikke som straff, da, kun et virkemiddel for å få oppmerksomheten når jentungen blåser i alt jeg sier. Straffen blir som regel at om hun skal slå så får hun gå et annet sted fordi da vil ikke jeg være sammen med henne. Utagerer hun da så ignorerer jeg. Til slutt kommer hun tilbake og vil være venner igjen og da snakker vi om det. Det nytter ikke å snakke med et barn som er rasende.

Skulle ønske at det var kun å bli tatt hardt i armen jeg ble da jeg var liten.
 
Dette med hvor hardt man tar i armen er vel helt relevant her. Jeg tenker hardt nok til å stoppe handlingen, men ikke så hardt at det gjør vondt. På en toddler trengs det ikke mye kraft for å stoppe et slag, og fint med forklaring altså, men noen ganger så blir barna snakket ihjel. Når en negativ hendelse gjentar seg kan jeg godt bare stoppe dem å si "Stopp", og deretter fjerne barnet fra situasjonen. Kan gå i ettertid å prate med barnet, uten å gi noe særlig oppmerksomhet i det den negative handlingen oppstår.

Hehe hvis kjæresten min hadde løftet hånden for å slå meg kan jeg love dere at jeg hadde tatt hardt i han, det hadde nok han med meg også :p Sånn siden den sammenligningen ble tatt opp ;)
Du mente der kanskje på et annet vis, men jeg tenker at som utgangspunkt griper man fysisk inn kun når det er nødvendig, og det ville man jo gjort med voksne også. Det er bare veldig sjeldent nødvendig med voksne

Veldig enig med deg, et barn som er sinna eller utagerer på noe vis er det liten vits å forsøke å snakke til fornuft, barn må ofte roe seg før de er motakelige for samtale. Så jeg tenker å ta tak i barnet, bestemt men ikke hardt så det gjør vondt, forklare kort typ "nei" eller "stopp" og fjerne fra situasjonen, når barnet har roet seg kan man forklare hvorfor h*n ble fjernet fra situasjonen og snakke om hendelsen.
 
Back
Topp