K
ko-ko
Guest
Må bare få ut litt frustrasjon og gjerne noen tips. Har vært hjemme med en fantastisk liten baby i snart ett år nå og har virkelig elsket det. Fram til nå ganske nylig. Det har selvsagt vært slitsomt og tøft innimellom, men jeg har kost meg masse. Men nå, nå kjenner jeg at jeg holder på å bli gal. Mini er nå blitt 11 måneder og helt enormt krevende. En vilje av stål og grining nesten hele dagen. Jeg skulle så gjerne ønske at han kunne leke alene bitte litte granne... Krever full oppmerksomhet absolutt hele tiden. Jeg kjenner at tolmodigheten min begynner å gå tom, og i takt med det vokser den dårlige samvittigheten. Vi har fått barnehageplass, men planen er å vente til ettårsdagen før vi begynner gradvis tilvenning og full barnehage fra desember. Akkurat nå har jeg (nesten) lyst til å hive han ut i det med en gang. Værst er det at jeg føler følelsene mine er helt forbudt. En skal liksom få "vondt i mammahjerte" når barnet gråter. Jeg får bare vondt i hode og lyst til å stikke på jobb eller på shopping.