Hvordan var deres spedbarnperiode?

[Undomiel]

Med begge to: ammingen gikk på skinner, bortsett fra blødende brystvorter de første ukene Men soving var et helsikke... Nekta å være i vogn, i bilstol, i bæresele. Med andre ord ble det vanvittig mye bæring og byssing, med de muskel og seneplager det medførte. Blide fornøyde barn ellers, men soving var vanskelig fram til ca 1 års alder. Og det å skull3 ha med seg barna ut av huset var også krevende pga konstant skriking som sagt i bilstol, vogn osv.

 

[Lisaa1234]

Med begge to: ammingen gikk på skinner, bortsett fra blødende brystvorter de første ukene Men soving var et helsikke... Nekta å være i vogn, i bilstol, i bæresele. Med andre ord ble det vanvittig mye bæring og byssing, med de muskel og seneplager det medførte. Blide fornøyde barn ellers, men soving var vanskelig fram til ca 1 års alder. Og det å skull3 ha med seg barna ut av huset var også krevende pga konstant skriking som sagt i bilstol, vogn osv.

Ganske like babyer da? på noen områder vertfall.

 

[Undomiel]

Ganske like babyer da? på noen områder vertfall.

Ja, dem var ganske like med tanke på spising og soving Så når vi snakker om å få nr tre, så tenker jeg at vi må bare forberede oss på en lik runde med en evt nestemann og.

 

[Blu-Ray]

SLITSOM tid.. følte jeg mista meg selv, alle hobbyer ble fullstendig glemt og ignorert, alt handlet om å få nok søvn og å få babyen til å slutte og skrike. Vi prøvde alt, til slutt var helsesøster rådløs. Hun hadde ingen råd. Internett hadde ingen råd. Ingen hadde råd.

Jeg hatet babyperioden intenst Var en forferdelig tid, koste meg virkelig ikke!!!

Men babyperioden med andremann var bedre Jeg forventet et mareritt! Men så ble det bare veldig ille Hun hadde (også) kolikk. Skrek 15 timer i døgnet. Men så roet hun seg etter noen måneder og da ble det helt OK Hjalp å være forberedt på det verste altså!

 

[Lisaa1234]

Ja, dem var ganske like med tanke på spising og soving Så når vi snakker om å få nr tre, så tenker jeg at vi må bare forberede oss på en lik runde med en evt nestemann og.

Ja, det er sikkert lurt å være vertfall forbedredt, men åpen for andre ting på en måte også, Hehe!

 

[Lisaa1234]

SLITSOM tid.. følte jeg mista meg selv, alle hobbyer ble fullstendig glemt og ignorert, alt handlet om å få nok søvn og å få babyen til å slutte og skrike. Vi prøvde alt, til slutt var helsesøster rådløs. Hun hadde ingen råd. Internett hadde ingen råd. Ingen hadde råd.

Jeg hatet babyperioden intenst Var en forferdelig tid, koste meg virkelig ikke!!!

Men babyperioden med andremann var bedre Jeg forventet et mareritt! Men så ble det bare veldig ille Hun hadde (også) kolikk. Skrek 15 timer i døgnet. Men så roet hun seg etter noen måneder og da ble det helt OK Hjalp å være forberedt på det verste altså!

Ja, vi hadde som sagt også kolikk. Tenker å forbedre meg på det neste gabg også! Hver godt hvordan der er å stå i det hvertfall, tøft er det.

 

[Undomiel]

Ja, det er sikkert lurt å være vertfall forbedredt, men åpen for andre ting på en måte også, Hehe!

Hehe! Ja merka at det var tyngst med første, da jeg ikke var forberedt på at det skulle bli så krevende i det hele tatt. Med andre var jeg forberedt, samtidig som jeg hadde et håp om at det skulle bli lettere.

 

[Blu-Ray]

Ja, vi hadde som sagt også kolikk. Tenker å forbedre meg på det neste gabg også! Hver godt hvordan der er å stå i det hvertfall, tøft er det.

Ja, tenk det verste. Så blir du heller positivt overrasket! Og vært litt obs på melkeproteinallergi osv.

 

[Undomiel]

SLITSOM tid.. følte jeg mista meg selv, alle hobbyer ble fullstendig glemt og ignorert, alt handlet om å få nok søvn og å få babyen til å slutte og skrike. Vi prøvde alt, til slutt var helsesøster rådløs. Hun hadde ingen råd. Internett hadde ingen råd. Ingen hadde råd.

Jeg hatet babyperioden intenst Var en forferdelig tid, koste meg virkelig ikke!!!

Men babyperioden med andremann var bedre Jeg forventet et mareritt! Men så ble det bare veldig ille Hun hadde (også) kolikk. Skrek 15 timer i døgnet. Men så roet hun seg etter noen måneder og da ble det helt OK Hjalp å være forberedt på det verste altså!

Åh, for en fortvilende situasjon Merket at jeg var mer forberedt på en vanskelig tid med nr to jeg også, men samtidig så ble jeg skuffet over at det ikke gikk lettere likevel. Men vi hadde det ikke så ille, med så mye skriking..

 

[Lisaa1234]

Hehe! Ja merka at det var tyngst med første, da jeg ikke var forberedt på at det skulle bli så krevende i det hele tatt. Med andre var jeg forberedt, samtidig som jeg hadde et håp om at det skulle bli lettere.

Ja, det vil jeg tro

 

[Lisaa1234]

Ja, tenk det verste. Så blir du heller positivt overrasket! Og vært litt obs på melkeproteinallergi osv.

Ja, absolutt!

 

[Blu-Ray]

Åh, for en fortvilende situasjon Merket at jeg var mer forberedt på en vanskelig tid med nr to jeg også, men samtidig så ble jeg skuffet over at det ikke gikk lettere likevel. Men vi hadde det ikke så ille, med så mye skriking..

Det kan være tøft ja jeg var jo syk i tillegg - BEGGE gangene.. første gang med blodpropper og det styret som følger med. Andre gangen med alle disse.. allergiene? Hevelsene? Vesla var 3-5 måneder da jeg måtte kave meg bort til naboen fordi jeg mistet følelsen i hele kroppen og ikke klarte å snakke fordi jeg var lammet i hele kjeven.

Så var det det i tillegg. Føler jeg liksom har lagt lista hvis jeg skulle fått en attpåklatt hehe

Vi får være glade for at det er over, da? De blir større og klarer seg selv mer

 

[Jolanda]

.

 

[Lisaa1234]

Jeg synes den første tiden var veldig krevende og jeg koste meg veldig lite. Hun sov hele natten med unntak av mat, har alltid sovet lenge om morgenen og vi har aldri hatt en våkenatt. Til gjengjeld sov (og sover) hun ekstremt lite på dagtid, noe som gjorde at jeg aldri fikk en pustepause eller litt tid for meg selv og hun ble trøtt og grinete. Hun var mye overstimulert og gråt mye på kveldstid. I tillegg til at hun var skeptisk til andre enn meg og faren og gråt ofte om andre holdt henne eller vi fikk besøk, så barnevakt var uaktuelt. Etter hvert nektet hun også og sove i vognen så vi ble veldig låst hjemme. Jeg fikk aldri tid til og dusje, sminke meg eller spise og alt dreide seg om henne. Jeg rakk knapt og tenke. Jeg synes det var veldig overveldende og tøft og gleder meg ikke akkurat til neste gang.

Det kan være krevende i starten ja!

 

[Pin-up]

De første ukene er ikke min favorittbabytid. Ingen av mine tre har sovet noe særlig og de to eldste var begge alvorlig syke ila sine to første leveuker. Yngste hadde refluks og selvmedisinerte med å die 22 timer i døgnet. Hun var mye utilpass, sov lite og gråt mye i løpet av døgnet. Så jeg må si at spedbarnstide var tøff.

Når det er sagt var det selvsagt mye kos og fantastisk på sitt vis, og etter ett par måneder kom det seg med energi og lysten til å være sosial, til tross for minimalt med søvn

 

[Lisaa1234]

De første ukene er ikke min favorittbabytid. Ingen av mine tre har sovet noe særlig og de to eldste var begge alvorlig syke ila sine to første leveuker. Yngste hadde refluks og selvmedisinerte med å die 22 timer i døgnet. Hun var mye utilpass, sov lite og gråt mye i løpet av døgnet. Så jeg må si at spedbarnstide var tøff.

Når det er sagt var det selvsagt mye kos og fantastisk på sitt vis, og etter ett par måneder kom det seg med energi og lysten til å være sosial, til tross for minimalt med søvn

Kjenner meg igjen i det du sier altså!

 

[Pin-up]

Kjenner meg igjen i det du sier altså!

Ja, det er vel egentlig en tøff tid for de fleste, selv om barna er friske. Kombinasjonen av lite søvn og noen som trenger deg 24-7, mikset med hormoner fra Helvete og bekymringer du ikke ante eksisterte er ikke bare-bare

 

[Lisaa1234]

Ja, det er vel egentlig en tøff tid for de fleste, selv om barna er friske. Kombinasjonen av lite søvn og noen som trenger deg 24-7, mikset med hormoner fra Helvete og bekymringer du ikke ante eksisterte er ikke bare-bare

Nei, det er absolutt tøft ja! I større eller mindre grad

 

[Kengu]

Sovebaby men veldig travel baby som skulle utforske verden
Jeg elsker babytiden til tross for smmehel****

 

[Apekatter]

Hvordan var det å begynne i jobb igjen så tidlig?

Jeg likte det ikke, men var ganske nyutdannet og ny i arbeidslivet, og det var mannen som ville ha barn da, så vi ble enige om at han skulle ta mye av permisjonen. Lille gråt mye, jeg var våken omtrent hele natta, mannen utviklet migrene, lille gråt ikke når jeg ammet, hvilket fortsatt var så ofte som jeg fikk lov til av helsestasjonen (tror de mente jeg måtte ha to timer mellom hver gang), så han kom til meg på jobb eller jeg dro hjem flere ganger om dagen. Pappa ble gående med bæresele og hørselsvern til babyen skrek seg i søvn og jeg hadde konstant dårlig samvittighet for situasjonen hjemme.

Jeg tror det kunne vært bedre for mange, men for oss ble det ikke en god løsning. Vi planla annerledes med nr to.