PSYKISK VOLD

Milliemoren

Flørter med forumet
  1. OBS! Langt innhold, men håper dere tar dere tid til å lese, jeg trenger hjelp. Ikke så lett å forklare situasjonen her heller.

    Først litt bakgrunnsinformasjon om min samboer:

    Min samboer er 12 år eldre enn meg, han er 38 og jeg er 26.
    Min samboer er forretningsmann med mange ansatte - og har mange som ser opp til han.
    Min samboer eier et hus til 7 millioner.
    Min samboer er veldig opptatt av å være maskulin, ha mye makt og han drømmer om økonomisk frihet.
    Min samboer har opp igjennom årene brukt flere 100 tusen kroner på å utdanne seg innen psykolgi og personlig utvikling.

    Jeg og min samboer har i dag ett felles barn på 1 år og han har en datter på 10 år.


    Jeg og min samboer har vært sammen i fem og et halv år. Vi traff hverandre på julebordet i hans bedrift hvor jeg på den tiden akkurat hadde begynt å jobbe for han. Vi ble sammen kort tid etter dette og jeg flyttet inn til han etter et par uker(på hans oppfordring). Jeg visste allerede før jeg gikk inn i forholdet med han hva jeg hadde begitt meg ut på, jeg hadde sett og erfart at han hadde et stort temperament, fordi at på arbeidsplassen hadde han ofte hissige og høylytte møter med oss ansatte om vi ikke hadde levert salgstallene han hadde satt opp og salgssjefene fikk gjennomgå times lange møter på hans kontor hvor vi ansatte hørte skrikingen gjennom veggene. Jeg visste at han slet med temperamentet sitt, men han er utrolig flink å prate for seg så uansett hvor sint han er eller har vært så får han det til å virke riktig og han får det til å være han det er synd på..

    Allerede de første seks månedene av forholdet skjedde det mye som skurret, han kontrollerte hvem jeg var med. Han kontrollerte kontoene mine, han kunne eksplodere av den minste lille ting og holde kranglingen gående hele natten på et utrolig intenst nivå. Selvom jeg vet at dette ikke er et bra forhold blir jeg værende i ett helt år før jeg går fra han.. Men det går ikke lang tid før jeg blir fisket tilbake i forholdet.

    Kranglingen bare eskalerer og eskalerer. Han forteller meg at jeg har psykiske problemer, at jeg har en bipolar lidelse og at det er derfor jeg opplever alle disse følelsene, han forteller at jeg har feil virkelighetsoppfatning, at grunnen til at han er sint er fordi at jeg provoserer han, med blant annet grining og at jeg er vinglete på avgjørelser osv.. han forteller at jeg trakasserer han, at jeg prøver å ta fra han manndommen om jeg tar opp enkle ting med han som om at det er viktig at han husker å gi vår datter på ett år frokost.

    Samboeren min liker ikke at jeg er med vennene mine, og når jeg tar dette opp med han forteller han meg at han aldri har sagt det direkte til meg og at dette er bare noe som er i mitt hode. Det vet jeg at det ikke er for hver gang jeg har vært med venner(noe jeg aldri gjør lengre) blir det kjefting, enten fordi jeg snakker på en annen måte enn jeg pleier, eller som han sier "at jeg forventer at jeg skal få kjeft"

    Samboeren min har noen ganger holdt meg nede, slått meg i ansiktet, tatt kvelertak på meg og dunket hodet mitt mot flisegulvet. Samboeren min holder meg noen ganger for munn og nese og forteller meg hvilken jævla egokjerring jeg er og hvilken dårlig mor jeg er som behandler faren deres så stygt. (denne fysiske volden har han utfør før vi fikk barn, nå føyer jeg meg mye mer etter han slik at dette ikke skal oppstå).


    Etter vi har fått barn har han: holdt meg i ansiktet, holdt meg fast, kastet ting etter meg, fiket til meg osv...

    Jeg syns synd på han for han er også en veldig god person som bryr seg veldig mye om meg og hvordan jeg har det når han er ikke er sånn, han holder rundt meg om natten, er flink å stryke på meg og fortelle meg mange fine ting osv...

    Det blir så mye tekst dette og jeg vet ikke hvordan jeg skal få frem alt sammen og hvordan det faktisk er.

    Jeg klarer ikke å gå fra denne mannen, jeg er bundet til han på en helt syk måte, kanskje jeg føler en slags trygghet hos han fordi at han styrer alt i livet mitt, jeg tror at jeg elsker han, men vet at jeg må komme meg vekk.

    Han eier bedriften jeg jobber i, han eier huset jeg bor i, og selvom jeg har vært med å pusse opp huset for rundt100 000 kroner av mine penger sier han at jeg ikke er med i eventuell verdistigning og at jeg heller ikke vil få tilbake pengene mine om eventuelt brudd, hver eneste måned har jeg også satt inn 17 000 kroner på et felleskort som vi har brukt på mat og fellesutgifter, kan jeg ha krav på noe her?

    Jeg er redd for hva som skal skje med barneomsorgen for barnet mitt, jeg ser på meg selv som en ressurssterk person som er veldig opptatt av god pedagogikk for barnet mitt, vi går turer i fjellet med bæremeis, vi ser på maur og blomster. Vi koser oss på lekeplassen og synger og danser.. - Min samboer har flere ganger truet meg at om jeg går fra han så skal han si til politi osv at det er jeg som er den voldelige personen slik at jeg ikke skal få hovedomsorgen for barnet vårt.

    I dag tar jeg meg av alt med barnet vårt, og jeg kan sikker telle på en hånd hvor mange bleier han har tatt. JEg legger barnet, står opp med barnet, leker med barnet osv...

    Jeg har den siste tiden i den forbindelse begynt å ta opptak av hans sinne, hvordan han skriker til meg og undertrykker meg foran våre barn slik at jeg skal ha bevis i en eventuell rettsak.

    Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg bryte ut og hvilke rettigheter har jeg? Det er så mye her og jeg klarer ikke å få ut hvordan situasjonen er i dette innlegget heller..
 
Så utrolig vond lesing :(

Kontakt nærmeste krisesenter <3 De kan hjelpe deg med veien videre <3
 
Så utrolig vond lesing :(

Kontakt nærmeste krisesenter <3 De kan hjelpe deg med veien videre <3

Jeg har vært i kontakt med dem flere ganger. Men jeg klarer ikke å bryte ut, det er en eller annen binding til ham som gjør at jeg ikke klarer det. Selvom jeg har prøvd flere ganger å gå fra ham, så går jeg tilbake...
 
For din egen og barnas skyld må du gå fra han. Det er ikke bra for verken deg å være i et slikt destruktivt og voldelig forhold, og det er heller ikke bra for barna å vokse opp i slike omgivelser.

Barna vil ha et bedre liv selvom du står på bar bakke økonomisk om du går fra han.

Det er også viktig å huske på at volden kan eskalere, og ende med at han dreper deg. Dette skjer dessverre regelmessig.
 
For din egen og barnas skyld må du gå fra han. Det er ikke bra for verken deg å være i et slikt destruktivt og voldelig forhold, og det er heller ikke bra for barna å vokse opp i slike omgivelser.

Barna vil ha et bedre liv selvom du står på bar bakke økonomisk om du går fra han.

Det er også viktig å huske på at volden kan eskalere, og ende med at han dreper deg. Dette skjer dessverre regelmessig.




Takk for svar. Dette hjelper veldig. Mye av grunnen til at jeg valgte å skrive dette innlegget var for å høre akkurat disse tingene, det er så mye bedre å ha mange rundt meg som kan pushe meg ...
 
Her må du komme deg vekk, og nei han får ikke hovedomsorgen for barnet deres uten eventuelle bevis. Meld i fra til barnevern og politi, kontakt krisesenter og dra hjem til dine foreldre. Du kan ikke leve sånn, og barnet ditt kan ikke leve sånn. Hvordan er temperamentet ovenfor hans tiåring?
 
Her må du komme deg vekk, og nei han får ikke hovedomsorgen for barnet deres uten eventuelle bevis. Meld i fra til barnevern og politi, kontakt krisesenter og dra hjem til dine foreldre. Du kan ikke leve sånn, og barnet ditt kan ikke leve sånn. Hvordan er temperamentet ovenfor hans tiåring?


Han blir sint på henne noen ganger også, men ikke på langt nær som det sinnet han viser ovenfor meg, men hun er vitne til dette.
 
Han blir sint på henne noen ganger også, men ikke på langt nær som det sinnet han viser ovenfor meg, men hun er vitne til dette.

Da ville jeg meldt i fra til barnevernet også, for det er ikke bra for ett barn [emoji20]Du må bare kvinne deg opp, søk hjelp. Du eller barna fortjener ikke å leve slik [emoji174]
 
Takk! Det må jeg gjøre.. Men det er ikke lett, jeg elsker ham jo.

Skjønner det kjære deg, det vil gjøre vondt i lang tid. Men dette klarer du for barnet ditt sin skyld og for din egen, slike mennesker kan være svært farlige og han har gått langt over streken allerede. Jeg har bare lyst til å komme å hente deg, hjelpe deg. Har du noen som kan hjelpe deg opp i dette?
 
Skjønner det kjære deg, det vil gjøre vondt i lang tid. Men dette klarer du for barnet ditt sin skyld og for din egen, slike mennesker kan være svært farlige og han har gått langt over streken allerede. Jeg har bare lyst til å komme å hente deg, hjelpe deg. Har du noen som kan hjelpe deg opp i dette?


Det du skriver nå rører meg virkelig. TAKK <3 Jeg har min mor, hun har prøvd å hjelpe meg å komme ut av dette i mange år, men har ikke klart det fordi at jeg ikke har hatt lyst til å forlate ham.
 
Du kan elske og du kan prøve å forandre, men på slutten av dagen er du uansett nødt til å gå. Jeg har sett hva som kan skje, jeg har opplevd hva slike mennesker kan gjøre. Gå før det er for sent, for barna dine og for deg. Gå før skaden er fir stor. Gå mens du kan komme levende fra det.

Ber om at innlegget mitt ikke siteres da det vil bli fjernet
 
Last edited:
Det du skriver nå rører meg virkelig. TAKK <3 Jeg har min mor, hun har prøvd å hjelpe meg å komme ut av dette i mange år, men har ikke klart det fordi at jeg ikke har hatt lyst til å forlate ham.

Ring mamma å si du er klar, jeg trenger hjelp og du må være sterk. Kjærligheten vil gå over, den er ikke verdt ditt liv og barnet ditt sin trygge oppvekst. Jeg leste innlegget ditt og fikk så enormt vondt, mannen har ett godt tak på deg og det er det bare du som kan bestemme at han må slippe.
Lykke til, og blir det vondt tenk på 1 åringen din[emoji173]️
 
Last edited:
Huff.. desverre har du ikke krav på penger igjen om du ikke eier en del av eiendommen..så du er den store taperen.. oppsøk noen som kan hjelpe deg!
 
Ring politiet og kom deg vekk fra han!! Han kan faktisk ta livet av deg ved å ta kvelertak og holde for luftveiene dine.
 
Kjære deg! Du må ut av dette forholdet! Både for din og barnet ditt sin del! Denne «bindingen» du har til han er ikke sunn. Det er ikke slik kjærlighetsforhold skal være. Du må stole på at du kan klare deg uten han. Mange brudd er vonde med kjærlighetssorg og det er helt normalt. Du må bare igjennom det. Det er verdt det! Vit at du selv må ta valget og stå i det! Det er mange som har gått fra personer de elsker av langt alvorligere grunner enn dette. Vær sterk! Tenk på alle som har gått fra sin partner antageligvis har elsket personen også. Deres forhold er ikke unikt slik sett, et voldelig forhold er et dårlig forhold uansett. (Vold er både fysisk og psykisk).

Det økonomiske ordner seg! Søk støtte der du kan som alenemor. Drit i penger som er brukt og du ikke får igjen. Ting som er brukt til mat og slikt er jo penger du uansett måttet betalt for å bo og leve, så det er ikke noe du får igjen uansett.

Og ang barnet ditt: å være vitne til vold (både fysisk og psykisk) kan gi like store traumer som at barnet selv blir utsatt for vold. Spesielt hvis det er barnets omsorgsgiver som blir utsatt for volden. Vær så snill å ta ansvar for at jenta di ikke blir skadet for livet!


Kontakt krisesenter. Det kan være lurt at du flytter dit med datteren din en periode på ukjent adresse. Gi beskjed til moren din så hun kan støtte deg. Politianmelde han for alle voldelige hendelser og evt trusler han har kommet med. Og meld i fra til barnevernet.

Trenger du moralsk støtte, så gjerne send meg en pm når som helst. Men jeg vil tro du får god hjelp på krisesenteret.

Masse lykke til <3
 
Og du kan sikkert få vitner på jobben din til å støtte deg, om de tør. De som har opplevd hans vrede.
 
Back
Topp