Craigh na Dun
Betatt av forumet
Hei!
Den siste tiden har jeg begynt å kjenne på følelsen av at jeg ikke har noen å uttrykke frustrasjonen min til. Jeg har et nettverk av venner som vet at vi har prøvd i 1,5 år nå uten å lykkes, men de fleste har blitt gravide selv etter 2-3 mnd eller ved uhell, og svarer alltid "du er så ung, du har god tid", osv.
Jeg kjenner det begynner å bli frustrerende og ikke kjenne noen i virkeligheten som er i samme situasjon som oss, som jeg vet om ihvertfall. Det begynner å tynge, for føler ikke de menneskene jeg har rundt meg forstår. Hvordan kan de det? De kan støtte, noe jeg setter uendelig stor pris på, men de kan ikke sette seg inn i situasjonen å se hvorfor det er så tyngende og deprimerende å gå så lenge uten resultater.
Noen andre som opplever det slik? Har du eventuelt gjort noe med situasjonen?
Den siste tiden har jeg begynt å kjenne på følelsen av at jeg ikke har noen å uttrykke frustrasjonen min til. Jeg har et nettverk av venner som vet at vi har prøvd i 1,5 år nå uten å lykkes, men de fleste har blitt gravide selv etter 2-3 mnd eller ved uhell, og svarer alltid "du er så ung, du har god tid", osv.
Jeg kjenner det begynner å bli frustrerende og ikke kjenne noen i virkeligheten som er i samme situasjon som oss, som jeg vet om ihvertfall. Det begynner å tynge, for føler ikke de menneskene jeg har rundt meg forstår. Hvordan kan de det? De kan støtte, noe jeg setter uendelig stor pris på, men de kan ikke sette seg inn i situasjonen å se hvorfor det er så tyngende og deprimerende å gå så lenge uten resultater.
Noen andre som opplever det slik? Har du eventuelt gjort noe med situasjonen?