gravid med ny kjæreste og barnefordeling

Barbie

Blir kjent med forumet
Jeg har akkurat startet en sak om barnefordeling om min sønn på 9år hvor jeg skal prøve å få full omsorg ettersom han har blitt holdt vekke fra meg fra min eks i flere år.
Har nå nettopp funnet ut at jeg er gravid og lurte på om noen av dere vet om dette kommer til å svekke min sak ettersom dette kommer til å komme opp i rettssystemet da vi ikke klarer å bli hverken enig eller snakke med hverandre.
Skal også legges til at jeg har hatt kjæreste og samboer snart to år så har stabilt hjem og det er også han som er barnefar.

Er det sånn at jeg bør ta en abort for å kunne stille sterkest mulig i denne saken? eller vil ikke rettssystemet legge noe vekt på at jeg er gravid med min nåværende samboer?
 
Absolutt ikke. Det vil om ikke annet styrke saken din da de ønsker å holde søsken samlet.

Stemmer for dette :) Søsken stiller sterkt!

Jeg lurer på hvorfor barnet har vært borte fra deg i flere år?
Det er jo slik at stabilitet veier sterkt, og at det kan være vanskelig for et barn å flytte vekk fra hovedomsorgsperson og nærmiljjø.
Så jeg lurer bare på hvilket grunnlag bf har hatt?
 
Jeg var i USA et år for å jobbe, selv om de skulle komme over så ble det bare til den ene gangen jeg betalte hele reisen dems. Etter jeg kom hjem mente bf at jeg var for ustabil PG at han kunne gi han et mye bedre liv.
Jeg flyttet til andre siden av landet og vekk fra all familie for å ha tid med sønnen min. Har hele tiden spurt om jeg ikke kan få han mer, men har blitt møtt med at den diskusjonen tar vi senere eller at jeg må få meg et mer stabilt liv etter hva min eks sier.
Skal sies at jeg de siste to årene har hatt kjæreste og samboer.
Etter mange lovnader og mange år er jeg nå lei av å bli skubbet vekk og er nå oppsatt på å gå rettens vei for å få han boende her hos meg da bf sist for 2uker siden nektet å ha en 50/50 ordning. Han mente det var nok med annen hver helg for meg.
I tillegg har sønnen min begynt å klage på at han og faren aldri spiser middag sammen, han jobber hele tiden og alltid holder på med telefonen fordi han er opptatt med venner. Realiteten har han fått deg en ny dame som han har holdt på med i 3mnd.
Og når han sier at faren burde ha gått på skole for å vite hvordan det er å ha barn så har det gått for langt i mine øyne.
 
Men har du gitt fra deg omsorgen da eller? Han kan jo ikke nekte deg å ha han med mindre du har sagt fra deg omsorgen for barnet
 
Hvorfor har han «blitt holdt vekk» fra deg i flere år? Altså det må jo ha kommet en dom på det og da er det en grunn for det. Tror jeg ville fokusert på endringen på dette/disse grunnene til at du har gitt fra deg/blitt fratatt omsorgen i første omgang. Tror det teller mer enn en evt graviditet.

Men jeg vil ikke tro det svekker din sak nei. Det som derimot vil svekke din sak er at han har bodd hos far i flere år og barnets stabilitet teller tungt. At du kan få samvær annenhver helg er en ting, men å overta omsorgen fullt tror jeg blir svært vanskelig.
 
Hvis sønnen din har bodd hos pappaen sin i flere år høres det i mine ører ikke rett ut at du skal be om full omsorg. Foreldre må tenke på barnets beste, og såfremt han ikke er utsatt for omsorgssvikt eller vold hos far bør han fortsette å bo med far. Det må være traumatisk for han å plutselig ikke ha kontakt med pappaen sin. Hvorfor du ikke har hatt kontakt med sønnen din på så mange år synes jeg er vanskelig å forstå. Ingen rettsvesen hadde gått med på det hvis mor er en god omsorgsperson.

Hva gjelder graviditeten er det nok ikke til ulempe for deg.

Klart sønnen din skal få være med mammaen sin, men han kan ikke «miste» pappa på veien.
 
Back
Topp