Gode råd fra barnløse venner!

  • Trådstarter Moderator Kristin
  • Opprettet
Når min søster på over 40 mener at barn som går på barneskolen fint kan være hjemme en hel dag alene mens foreldrene er på jobb i ferier. Det var de jo før.
 
Det kanskje kjipeste kommentaren jeg har fått var nå nylig, da jeg var på min første fest etter svangerskap, fødsel og et år med amming. Da fikk jeg beskjed av ei barnløs veninne at det jaggu var på tide jeg kom meg ut og at jeg måtte skjerpe meg hva det sosiale (les: festing) angår. Det var jo ikke noe problem å ta seg en fest når ungen tar flaske, og jeg var jo aldri med på noe lenger. Hun fikk så hatten passa, og jeg sørga for å påpeke at dette faktisk kun var tredje gang på over et år at de har invitert med med på noe som helst.
 
Det kanskje kjipeste kommentaren jeg har fått var nå nylig, da jeg var på min første fest etter svangerskap, fødsel og et år med amming. Da fikk jeg beskjed av ei barnløs veninne at det jaggu var på tide jeg kom meg ut og at jeg måtte skjerpe meg hva det sosiale (les: festing) angår. Det var jo ikke noe problem å ta seg en fest når ungen tar flaske, og jeg var jo aldri med på noe lenger. Hun fikk så hatten passa, og jeg sørga for å påpeke at dette faktisk kun var tredje gang på over et år at de har invitert med med på noe som helst.

Nei jaggu, fytti katta!!!! Godt du svarte!!
 
Har veldig oppegående venninner heldigvis :) men en ting som forundrer meg fra tiden før jeg fikk barn selv var kommentaren «du veit ikke hva det er å være trøtt og sliten før du får barn». Makan til stygg kommentar å gi til noen uten barn! Jeg var da like ofte sliten og like sliten før, livet mitt er bare noe helt annet i dag enn før! Men for en merkelig kommentar å gi folk[emoji38]


Den her kommentaren her har irritert meg hver gang jeg har fått den uten barn. Joda, sikkert slitsomt å ha barn altså, det skal jeg jo selv snart ærfare. Men jeg synes det er så «dårlig» gjort at de som har gitt slike kommentarer til meg liksom har ment at bare fordi jeg ikke hadde barn så hadde jeg liksom ikke lov å være sliten.

Vi har alle hver våre ting å stri med så det der er skikkelig teit kommentar jeg har lover meg selv å aldri si til noen.
 
Jeg fikk en kommentar 5 dager etter fødsel når vi nettopp hadde kommet hjem fra sykehuset. Det var en som syns det var så kjedelig å hilse på baby for han sov bare og vi måtte jo gå på tur med barnevognen nå, kunne ikke bare sitte hjemme.. en ting hadde vært om jeg 6 mnd etter baby var ankommet fortsatt ikke våget meg ut av huset men det må være lov å slå seg litt til ro før man hiver seg ut av huset
 
Jeg fikk en kommentar 5 dager etter fødsel når vi nettopp hadde kommet hjem fra sykehuset. Det var en som syns det var så kjedelig å hilse på baby for han sov bare og vi måtte jo gå på tur med barnevognen nå, kunne ikke bare sitte hjemme.. en ting hadde vært om jeg 6 mnd etter baby var ankommet fortsatt ikke våget meg ut av huset men det må være lov å slå seg litt til ro før man hiver seg ut av huset

Whut!!! :eek:
Herregud da kunne han latt være å besøke om det var så lite interessant og kjedelig. Og det første man gjør etter å ha kommet ut av fødesenga er å gå turer og være sosial rundt omkring, herlighet....

Hva svarte du?
 
Whut!!! :eek:
Herregud da kunne han latt være å besøke om det var så lite interessant og kjedelig. Og det første man gjør etter å ha kommet ut av fødesenga er å gå turer og være sosial rundt omkring, herlighet....

Hva svarte du?

Ja, det tenkte jeg også.. Jeg svarte bare at det var faktisk bare noen få dager siden barnet var født og at vi måtte bli kjent før vi begynte med alle mulige aktiviteter.. virket ikke som om de forsto det heller :hungover:
 
Ja, det tenkte jeg også.. Jeg svarte bare at det var faktisk bare noen få dager siden barnet var født og at vi måtte bli kjent før vi begynte med alle mulige aktiviteter.. virket ikke som om de forsto det heller :hungover:
Unnskyld på forhånd at jeg insinuerer dette om dine venner, men...

Jeg er også barnløs (foreløpig), men jeg er da ikke stokk dum!

Har sikkert kommet med dårlige råd og korttenkte meninger i mitt liv jeg også, som "ingen barnetv lørdags morgen bare så jeg får sove litt lenger". Får mange morsomme glis fra foreldre da med de velkjente vent og se-uttrykket i øynene. Og ja, jeg innser allerede før ungen er født at det kommer til å skje. Men da får da være grenser!
 
Unnskyld på forhånd at jeg insinuerer dette om dine venner, men...

Jeg er også barnløs (foreløpig), men jeg er da ikke stokk dum!

Har sikkert kommet med dårlige råd og korttenkte meninger i mitt liv jeg også, som "ingen barnetv lørdags morgen bare så jeg får sove litt lenger". Får mange morsomme glis fra foreldre da med de velkjente vent og se-uttrykket i øynene. Og ja, jeg innser allerede før ungen er født at det kommer til å skje. Men da får da være grenser!

Jeg har også fått sånne «vent og se» blikk og kommentarer. Men vet du hva. Jeg har stått for mine meninger om hvordan jeg ville ha det etter ungen kom også. Ble vel faktisk enda mer bastant og nøye på ting. Så bare hold på det du mener er riktig. Bare fordi andre ikke klarer det, så betyr ikke det at du klarer å gjennomføre det :)
 
Jeg har også fått sånne «vent og se» blikk og kommentarer. Men vet du hva. Jeg har stått for mine meninger om hvordan jeg ville ha det etter ungen kom også. Ble vel faktisk enda mer bastant og nøye på ting. Så bare hold på det du mener er riktig. Bare fordi andre ikke klarer det, så betyr ikke det at du klarer å gjennomføre det :)

Takk for det! Er vel ikke noe annet å gjøre enn å vente og se :)
 
Verste var vel da jeg med eldstemann som jeg slet med å amme og han hadde en tøff start med lavt blodsukker osv fikk beskjed av venner at jeg fikk bare se å droppe ammingen og gi flaske. For det hadde hun ene gjort med begge sine og har sååå mye bedre enn amming. Satt full i hormoner og følte meg som verdens verste mor som ikke klarte å gi barnet mitt nok mat. Hun ene var (og er fremdeles) barnløs. Hovedgrunnen til at de presset på med at jeg skulle gi mme var at jeg sammen med hun som syntes mme var bedre enn amming skulle være forlover for hun som var og er barnløs da eldste var ca 5 mnd. Han spiste litt grøt på de tider men ikke nok til å holde en hel dag men mat. De pratet skikkelig dritt om meg bak ryggen min siden jeg sto på mitt og ønsket å amme det jeg klare og prøvde å ha en dialog med bruden slik at jeg kunne amme når hun som brud ikke trengte meg like mye (I pausen under middagen, mens de tok bilder utenfor kirken med familien og vi andre dro til middagen og der brudeparet skulle ta bilder osv). Men nei ingen forståelse. Bruden fikk så langt at hun sa rett ut at jeg hadde valget mellom å gi ungen min mat eller droppe bryllupet
 
Verste var vel da jeg med eldstemann som jeg slet med å amme og han hadde en tøff start med lavt blodsukker osv fikk beskjed av venner at jeg fikk bare se å droppe ammingen og gi flaske. For det hadde hun ene gjort med begge sine og har sååå mye bedre enn amming. Satt full i hormoner og følte meg som verdens verste mor som ikke klarte å gi barnet mitt nok mat. Hun ene var (og er fremdeles) barnløs. Hovedgrunnen til at de presset på med at jeg skulle gi mme var at jeg sammen med hun som syntes mme var bedre enn amming skulle være forlover for hun som var og er barnløs da eldste var ca 5 mnd. Han spiste litt grøt på de tider men ikke nok til å holde en hel dag men mat. De pratet skikkelig dritt om meg bak ryggen min siden jeg sto på mitt og ønsket å amme det jeg klare og prøvde å ha en dialog med bruden slik at jeg kunne amme når hun som brud ikke trengte meg like mye (I pausen under middagen, mens de tok bilder utenfor kirken med familien og vi andre dro til middagen og der brudeparet skulle ta bilder osv). Men nei ingen forståelse. Bruden fikk så langt at hun sa rett ut at jeg hadde valget mellom å gi ungen min mat eller droppe bryllupet

Wtf! Det er det verste jeg har hørt:wideyed:
Tror jeg hadde gitt glatt beskjed om at både hu og bryllupet kunne dra til h****** :hilarious:
Hvordan løste det seg?
 
Verste var vel da jeg med eldstemann som jeg slet med å amme og han hadde en tøff start med lavt blodsukker osv fikk beskjed av venner at jeg fikk bare se å droppe ammingen og gi flaske. For det hadde hun ene gjort med begge sine og har sååå mye bedre enn amming. Satt full i hormoner og følte meg som verdens verste mor som ikke klarte å gi barnet mitt nok mat. Hun ene var (og er fremdeles) barnløs. Hovedgrunnen til at de presset på med at jeg skulle gi mme var at jeg sammen med hun som syntes mme var bedre enn amming skulle være forlover for hun som var og er barnløs da eldste var ca 5 mnd. Han spiste litt grøt på de tider men ikke nok til å holde en hel dag men mat. De pratet skikkelig dritt om meg bak ryggen min siden jeg sto på mitt og ønsket å amme det jeg klare og prøvde å ha en dialog med bruden slik at jeg kunne amme når hun som brud ikke trengte meg like mye (I pausen under middagen, mens de tok bilder utenfor kirken med familien og vi andre dro til middagen og der brudeparet skulle ta bilder osv). Men nei ingen forståelse. Bruden fikk så langt at hun sa rett ut at jeg hadde valget mellom å gi ungen min mat eller droppe bryllupet

Herregud!
Hadde gitt beskjed om at det faktisk finnes viktigere ting enn bryllupet hennes.

Går jo fint an å amme hvorsomhelst og nårsomhelst, ser virkelig ikke problemet. Skulle du liksom være tjeneren hennes og ikke en gjest som skulle være med på en fin feiring?
 
Det eg synst var aller verst når føste var født var 2 stykk i min nære familie som når de spurte hvordan eg hadde det, å eg svarte at eg var sliten,men klaget aldri selv om eg var helt på bunn av livet og ganske deprimert. Så fikk eg tilbake -"bare vent,det blir verre"
Å eg skal si det at det blei ikke verre, ting blei bare bedre å bedre etter 4mnd ca. Får alltid kommentarer enda fra de 2 om eg sier noe så har de såååå mye peiling om hvordan ting kommer til 0 bli for meg når ungen blir større, selv om de egentlig burde holde godt munn å slutte å fortelle meg hvordan ting er. Eg kjenner barnet mitt bedre enn de å selv om barna deres er sånn så betyr ikke det at mitt er sånn.
Nå venter eg barn nr,2 og hun ene har bare et barn, så tenker at når hun blir gravid så skal eg ta litt igjen på samme vis. Hun er typen til å syte å klage over ALT og eg er typen til å holde alt inne, så når hun begynner med at hun er sliten så skal eg si -"bare vent, det blir verre "
 
Verste var vel da jeg med eldstemann som jeg slet med å amme og han hadde en tøff start med lavt blodsukker osv fikk beskjed av venner at jeg fikk bare se å droppe ammingen og gi flaske. For det hadde hun ene gjort med begge sine og har sååå mye bedre enn amming. Satt full i hormoner og følte meg som verdens verste mor som ikke klarte å gi barnet mitt nok mat. Hun ene var (og er fremdeles) barnløs. Hovedgrunnen til at de presset på med at jeg skulle gi mme var at jeg sammen med hun som syntes mme var bedre enn amming skulle være forlover for hun som var og er barnløs da eldste var ca 5 mnd. Han spiste litt grøt på de tider men ikke nok til å holde en hel dag men mat. De pratet skikkelig dritt om meg bak ryggen min siden jeg sto på mitt og ønsket å amme det jeg klare og prøvde å ha en dialog med bruden slik at jeg kunne amme når hun som brud ikke trengte meg like mye (I pausen under middagen, mens de tok bilder utenfor kirken med familien og vi andre dro til middagen og der brudeparet skulle ta bilder osv). Men nei ingen forståelse. Bruden fikk så langt at hun sa rett ut at jeg hadde valget mellom å gi ungen min mat eller droppe bryllupet
Det er det værste.

Er dere fortsatt venner? [emoji848] Tror hun hadde forsvunnet fra min nære krets, men så har jeg aldri opplevd noe lignende, så jeg vet ikke.
 
Wtf! Det er det verste jeg har hørt:wideyed:
Tror jeg hadde gitt glatt beskjed om at både hu og bryllupet kunne dra til h****** :hilarious:
Hvordan løste det seg?
Endte med at faren til bruden fikk nyss om hvordan bruden oppførte seg, han ringte til mannen min som skulle være toastmaster i bryllupet for å høre vår historie og han ble temmelig rystet over oppførselen til datteren. Hun fikk nok en overhaling hjemme med beskjed om å beklage oppførselen og foreldrene ga henne beskjed at selvsagt skulle jeg få amme om behovet var der. Endte med å gå i bryllupet og ingen av de rundt 60 gjestene registrerte at jeg ammet. Bruden derimot var skikkelig sur. Moren min som kom med sønnen vår kommenterte hvor fin kjolen var til bruden, hun bare så dumt på henne og gikk. Vi har ikke kontant idag med mindre vi tilfeldigvis møtes på gata eller er på samme tilstelninger. Mannen hennes er ikke hakket bedre men det er en annen historie
 
Back
Topp