Morrangretten? Eller solstråle kansje?

M

Moderator Kristin

Guest
Når jeg først har laget en post om A og B mennesker.
Så er jeg grusomt morgengretten før den kaffekoppen om morran. Egentlig litt morgengretten etter den også.

Så har vi de som kommer inn og vekker deg med et stort smil og "goood morgen!!". Og er nesten i litt for godt humør om morgenen.

Er du morgengretten? Eller en solstråle?
Er barna og mannen det samme?
 
Nå for tiden er jeg morgengretten. Vi har 2 stk idiothaner som står og galer i kor om natta.. det gjør sitt det også:p
 
Morgengretten, samme med samboer og det kræsjer litt av og til :D
 
Jeg er skikkelig morgengretten! Hater alt og alle, og bare den minste ting kan gjøre meg forbanna.

Blir ekstra sint og sur når jeg har sovet dårlig fordi begge ungene har kommet oppi senga til oss om morgenen. I natt måtte mannen flytte ut og jeg har ligget skvist mellom ungene som har masse plass, men som må ligge kliss inntil meg! Hater mannen akkurat nå som har sovet kjempegodt i senga til treåringen.
 
Jeg føler meg ganske blid ;) har fungert som a og b menneske, vanesak. Står ofte opp kl 5 for å være på jobb til kl 7. Dvs at jeg slumrer til kl 5.30 ca og drar hjemmefra kl 6.
 
Jeg er morgengretten. Noe mannen syns er morsomt å erte meg med da. For å se meg bli sur er visst noe han syns er søtt [emoji849]
 
Jeg tror ikke noen er morragretten og andre er solstråler. Jeg tror det har med hvor godt man har sovet. Om man alltid legger seg for seint og sover for lite blir man jo alltid morragretten. Har man sovet godt og lenge og er uthvilt er det lettere å være i godt humør.

Jeg definerte meg som b-menneske og morragretten før jeg begynte å ta melatonin. Har tatt det i flere år nå, hver kveld. Våkner uthvilt og i godt humør de fleste morgener, selv om vi må opp klokka 6. Det hadde jeg ALDRI trodd for flere år siden, jeg som til og med var morragretten om jeg måtte opp før kl 9. Men det var jo fordi jeg sovna alt for alt for seint på kvelden og hadde dårlig søvnkvalitet.

Hjelper dessuten veldig å ha samme døgnrytme hele uka. Treåringen vår våkner og vekker oss til samme tid hver morgen og vi står alle opp da. Dvs. i 6-tida til vanlig. Nå som hun har ferie fra barnehagen har vi snudd littegrann på døgnet og hun sover til 7 hver dag (mandag -søndag) og dermed vi også. Når vi skal opp til 6 passer vi på å være i seng til 22, nå er vi i seng til 23.

Har aldri sovet bedre eller vært i bedre humør om morgnenen enn etter jeg begynte med melatonin om kvelden (som er helt naturlig og uten bivirkninger) og begynte å stå opp til samme tid hver eneste morgen hele uka/måneden/året.

Anbefaler begge deler til andre morragretne b-mennesker ;)
 
Jeg er skikkelig morgengretten! Hater alt og alle, og bare den minste ting kan gjøre meg forbanna.

Blir ekstra sint og sur når jeg har sovet dårlig fordi begge ungene har kommet oppi senga til oss om morgenen. I natt måtte mannen flytte ut og jeg har ligget skvist mellom ungene som har masse plass, men som må ligge kliss inntil meg! Hater mannen akkurat nå som har sovet kjempegodt i senga til treåringen.
Jeg får heller ikke sove med barn i senga. Så vi fant et kompromiss og flyttet madrassen hennes opp til rommet vårt til hun var klar for å sove i egen seng på eget rom hele natta. Var helt nødvendig for nattesøvnen og humøret mitt. Før det kom hun krypende oppi senga vår i løpet av natta og resten av natta sov jeg knapt. Så jeg sa dette går ikke. Enten må du sove på ditt eget rom eller på madrass på gulvet her. Nå sover hun hele natta på eget rom (ventet til hun ville det selv)
 
Jeg er egentlig veldig veldig veldig morragretten. Så ble jeg mamma.... så snudde det jaggu meg! Kan jo ikke være morragretten når du blir vekt med et smil og en suss!

Men fortsatt morragretten mot mannen[emoji23][emoji23][emoji23][emoji23]
 
Litt morgengretten, men har vett nok til å holde munn frem til morgenkaffen er inntatt. :D
 
Jeg er veldig A-menneske, så er sjeldent morgengretten, med mindre natten har vært elendig :) Mannen derimot er veldig B-menneske, og om ikke direkte morgengretten så er han iallefall litt mutt:p Ungene er stort sett solstråler om morgenen:Heartred
 
Morgengretten til tusen! Trenger en god stund på å våkne [emoji17]
 
Vil si jeg er midt imellom egentlig. Samboer er morragretten ihvertfall, og det er vel egentlig frøkna og.
 
Jeg får heller ikke sove med barn i senga. Så vi fant et kompromiss og flyttet madrassen hennes opp til rommet vårt til hun var klar for å sove i egen seng på eget rom hele natta. Var helt nødvendig for nattesøvnen og humøret mitt. Før det kom hun krypende oppi senga vår i løpet av natta og resten av natta sov jeg knapt. Så jeg sa dette går ikke. Enten må du sove på ditt eget rom eller på madrass på gulvet her. Nå sover hun hele natta på eget rom (ventet til hun ville det selv)

Om ikke det var nok så klarte treåringen å tisse gjennom bleia, så jeg stod opp ved å fly ut av senga og få av meg både pysj og truse fordi det var vått, på med ny bleie på ungen og la håndkle i senga.

Jeg kan sove helt fin med én unge i senga, men ikke to! Føler meg som smøret på brødskiva [emoji23]

Smart dette med madrassen. :) Seksåringen ble så snurt igår at mamma, pappa og lillebror sover i samme etasje og han får komme inn, mens hun må sove opp helt alene. :( Så nå sa jeg til mannen at jeg vil ha køyeseng inne på rommet til treåringen for jeg fikk sinnsykt dårlig samvittighet igår. Lillebror får og får mens storesøster «er så stor» at hun må sånn og sånn.
 
Solstråle :) går ikke ann å være morgen gretten når jeg blir vekt av lille lykketrollet mitt :p
 
Morgengretten her. Kommer meg når jeg går inn hos brukerne våre( på jobb). Har ikke noe valg da:p
 
Ganske blid når jeg er kommet ut av senga. Men hvis jeg blir forstyrret i det jeg ligger å slumrer kan jeg svare ganske grettent :p
 
Jeg er morgengretten. Barna mine er solstråler :p
 
Back
Topp