Hva gjør man når barna oppfører seg som bortskjemte drittunger?

Sara_v

Elsker forumet
MayDay2021
Har prøvd det vi kan å begrense kjøping og gaver. Datteren på fire år har det hun trenger og litt til. Hun får ikke alt hun vil ha, og vi prøver å lære henne konseptet å ønske seg ting, og å glede seg til man evt. kan få det man ønsker seg.

I går var bursdagen hennes. Hun fikk 500,- i posten av bestemor og vi gikk på senteret etter bhg og hun fikk velge seg noe. Det ble en dukke og en t-skjorte. I tillegg fikk hun gave av oss. Selskap blir til helgen, så da blir det flere gaver. Og det har hun skjønt.

I dag da jeg hentet henne i bhg var hun verdens verste bortskjemte drittunge... hun ville på senteret igjen og ha en ny t-skjorte... hun likte ikke den hun hadde valgt likevel. Og det var et evig mas om enda en ny dukke, bolle, is osv. Jeg var rolig og fattet, sto på mitt og forklarte at hun hadde jo valgt det hun ville ha dagen før. Hun ble hysterisk og ropte og skrek... jeg fortsatte å gå hjem. Da vi kom hjem ventet en presang i postkassen. Helt i ekstase åpnet hun den, og ble sur når hun ikke likte det hun fikk.

Jeg håper og tror at dette er noe som kommer ekstra godt frem på bursdag og jul, og ikke ellers... men det er ikke til å stikke under en stol at hun er veldig glad i shopping.

Hva gjør man når barn er så ufordragelige? Jeg skammer meg over at hun oppfører seg slik. Det er jo absolutt ikke slike verdier vi viser hjemme, eller synes er OK. Hva kan man egentlig gjøre? Barn vil jo alltid ha godteri og nye leker?
 
Jeg tror ikke du trenger å skamme deg altså. Høres ut som du har en god holdning til kjøpshysteriet i samfunnet vårt, og hvordan det påvirker barna.

På sikt vil du få betalt for måten du håndterer ting nå. Og en ting er at du får betalt, men den som virkelig vinner er barnet ditt. Å lære seg at ingen ting er gratis i verden, og ikke ta ting for gitt er en av de viktigste egenskapene vi kan gi barna våre.

Barnet ditt er ikke gamle knotten, og har ikke evnen til å skjønne konseptet ennå. En fireåring vil ha alt, akkurat når det passer seg...

Så, som sagt, syns virkelig ikke du skal skamme deg!! Barnet ditt er nettopp det, et barn. De har ikke evnen til å forstå det du prøver å lære bort. Men det kommer!! Bare fortsett som du gjør:)

Og husk du skal igjennom mange perioder hvor egoismen er på topp. Det er helt normalt. Jobben du gjør vil komme skikkelig til syne når barna blir voksne. Så du må nok gjennom noen runder:p
 
Jeg tror ikke du trenger å skamme deg altså. Høres ut som du har en god holdning til kjøpshysteriet i samfunnet vårt, og hvordan det påvirker barna.

På sikt vil du få betalt for måten du håndterer ting nå. Og en ting er at du får betalt, men den som virkelig vinner er barnet ditt. Å lære seg at ingen ting er gratis i verden, og ikke ta ting for gitt er en av de viktigste egenskapene vi kan gi barna våre.

Barnet ditt er ikke gamle knotten, og har ikke evnen til å skjønne konseptet ennå. En fireåring vil ha alt, akkurat når det passer seg...

Så, som sagt, syns virkelig ikke du skal skamme deg!! Barnet ditt er nettopp det, et barn. De har ikke evnen til å forstå det du prøver å lære bort. Men det kommer!! Bare fortsett som du gjør:)

Og husk du skal igjennom mange perioder hvor egoismen er på topp. Det er helt normalt. Jobben du gjør vil komme skikkelig til syne når barna blir voksne. Så du må nok gjennom noen runder:p

Takk for støttende ord. Men jeg er ikke alltid like flink som i dag, altså. Det hender litt for ofte at jeg gir etter. (Men ikke på store, dyre ting da.)

Men er i grunn ganske stolt av meg selv... både fordi jeg ikke gav etter, men også fordi jeg forholdt meg rolig. Må bare huske på hvor bra det egentlig gikk, og fortsette sånn.

Jeg håper bare ikke at hun blir «gave-zilla» på søndag når vi har barnebursdag med bhg barn og foreldre.
 
Takk for støttende ord. Men jeg er ikke alltid like flink som i dag, altså. Det hender litt for ofte at jeg gir etter. (Men ikke på store, dyre ting da.)

Men er i grunn ganske stolt av meg selv... både fordi jeg ikke gav etter, men også fordi jeg forholdt meg rolig. Må bare huske på hvor bra det egentlig gikk, og fortsette sånn.

Jeg håper bare ikke at hun blir «gave-zilla» på søndag når vi har barnebursdag med bhg barn og foreldre.
Vi er da bare mennesker, så selvfølgelig gir vi etter noen ganger. Det gjør vi alle når orken er tynnslitt:p men det er langt i mellom det og gi barna alt de peker på. Også må man velge sine kamper;-) Så at du holdt på ditt skal du være stolt av! Og samtidig er det ikke sånn at hvis du gir etter noen ganger, at barnet blir en "bortskjemt drittunge".
Jeg tror det aller viktigste er å lære barn økonomisk sans. Start tidlig med å lære dem viktigheten av å spare, og med det ikke kjøpe "unødvendig" ting til dem. Det kan de spare til selv. Gi tilbud om småjobber o.lign, så lærer de seg tidlig at penger er noe man kan/må tjene. Da sitter de lenger inne å bruke og:)

Så får de heller være i himmelen når det er jul og bursdag:)
 
Last edited:
Vi er da bare mennesker, så selvfølgelig gir vi etter noen ganger. Det gjør vi alle når orken er tynnslitt:p men det er langt i mellom det og gi barna alt de peker på. Også må velge sine kamper;-) Så at du holdt på ditt skal du være stolt av! Og samtidig er det ikke sånn at hvis du gir etter noen ganger, at barnet blir en "bortskjemt drittunge".
Jeg tror det aller viktigste er å lære barn økonomisk sans. Start tidlig med å lære dem viktigheten av å spare, og med det ikke kjøpe "unødvendig" ting til dem. Det kan de spare til selv. Gi tilbud om småjobber o.lign, så lærer de seg tidlig at penger er noe man kan/må tjene. Da sitter de lenger inne å bruke og:)

Så får de heller være i himmelen når det er jul og bursdag:)
Når de er gamle nok til å skjønne det da..
 
Skjønner frustrasjonen! Høres jo ut som dere har et "sunt" forhold til dette med å kjøpe ting, men det er jo forskjell på unger... Her har eldste alltid vært veldig takknemlig, mens yngste kan ha tendenser slik du beskriver. Og de har fått samme oppdragelse, men håndterer rett og slett ting på forskjellig måte:p
Jeg tror det viktigste ikke er hva ungen får eller ikke får (nå snakker jeg sånn generelt, hvis ungen trasser for å få viljen sin bør man ikke gi etter (selv om det glipper noen ganger:p)), men at man lærer barna å takke/være takknemlig for det man faktisk får, og ikke ta ting for gitt. Har de det i bunn så er jo det det viktigste, så får det heller være lov å glippe noen ganger ;)
Jeg husker at når jeg var liten fikk jeg ofte "tenk på barna i Afrika"-kommentarer, og syntes det var "sååå teit", men det ligger jo noe i det - ikke alle barn er like heldige og det bør ungene være klar over :)
 
Tror alle barn er slik innimellom, dessverre :p

Jeg synes det er viktig å være en autorativ voksenperson, at man er bestemt og klar samtidig som man viser varme. Jeg ville faktisk ikke latt henne åpne gaver, og tatt vekk de hun hadde fått og forklart til henne hvorfor. Da må man selvfølgelig forvente seg skriking og hyling, men i lengden tror jeg det er verdt det. Da forstår hun at voksenpersonen mener alvor og at hun må være takknemlig for gavene for å få dem :) Men det er hva jeg hadde gjort.
 
Mår jeg jobbet med barn fra 0-4 år, merket jeg samme greia blant 3-4 åringer. Dem skal teste ut hvor mye dem faktisk får lov til;) er helt naturlig. Ikke bare bare når man er ute i offentligheten bestandig:p bare å være sta å stå på sitt.
 
Du gjør en veldig bra ting. Og flink er du også..dette med barn er vanskelig i læreperioden
 
Når de er gamle nok til å skjønne det da..

Min treåring har fått sparegris, og får litt mynter av og til av besteforeldre. Vi brukte tid å lære ham de skal på sparegrisen, nå gjør ham det, og vi prater om når den er full skal han få kjøpe seg noe fint... virker som det går litt og litt inn og han etterhvert vil forstå mer av det...
 
Back
Topp