Prøve med barnefar igjen?

Lykkenerstor

Elsker forumet
Tilgangsansvarlig
Sensommerbarna 2016
Juligull2021
Junibollene 2023
Er det noen av dere som har blitt samnen med barnefar igjen?

Nå er det godt over et år siden meg og bf gikk fra hverandre. Første tiden var tung i forhold til ensomheten. Men etter en liten stund var det helt greit. Så kom jeg til punktet at jeg trivdes veldig godt, begynnte å date litt. Men det siste halv året har jeg tenkt veldig mye på bf. Jeg stilte veldig høye forventninger, var på et dårlig stadiet i livet da vi gikk fra hverandre. Han ville ikke at vi skulle gå fra hverandre.

Vi sammarbeider bra om datteren vår og jeg savner han veldig hver gang vi møtes. Jeg vil virkelig prøve på nytt, og gå i familie terapi for å få det til å funke. Jeg vil ikke prøve på nytt for datteren vår sin skyld, men for vår del (eller ihvertfall min del, jeg har ikke prata med han om det "enda") det var en grunn til at jeg var sammen med han i 6 år og at jeg elska han som jeg gjorde.

Men de sier jo "i gode og onde dager" for en grunn. Så jeg er redd for det, hva om vi ikke klarer de onde, vonde og tunge dagene.

Men jeg vil virkelig gjøre alt for å få tilbake den forelskelsen og kjærligheten vi hadde til hverandre før vi blei mamma og pappa.

Trenger sårt råd fra dere
 
Kan dessverre ikke svare, men vist det blir til at dere prøver, ikke gå for fort frem, helst ikke vær "kjærester" i nærheten av datteren deres før dere er helt sikker på at det blir dere to igjen.
 
Da ville jeg først tenkt på hvorfor du gikk, om du savner ham eller selskapet, og å ikke prøve igjen åpenlyst før dere er virkelig sikre. <3
 
Kan dessverre ikke svare, men vist det blir til at dere prøver, ikke gå for fort frem, helst ikke vær "kjærester" i nærheten av datteren deres før dere er helt sikker på at det blir dere to igjen.
Ja vi beggge
Da ville jeg først tenkt på hvorfor du gikk, om du savner ham eller selskapet, og å ikke prøve igjen åpenlyst før dere er virkelig sikre. <3

Datteren vår er 1 1/2 år nå, tenker å prøve litt mer diskre, men man har lissom aldri noe garanti for hvordan det går, men tenker det er bedre nå som hun er såpass liten?
Men jeg vil virkelig, jeg savner han og ikke selvskapet, har møtt en "del" mannfolk, og savner han bare mer og mer. Har tenkt mye på det om gresset virkelig er grønnere på den andre siden, og det tror jeg ikke det er. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, ta meg sammen å gå videre, eller snakke med han om det ?o_O
 
Ja vi beggge


Datteren vår er 1 1/2 år nå, tenker å prøve litt mer diskre, men man har lissom aldri noe garanti for hvordan det går, men tenker det er bedre nå som hun er såpass liten?
Men jeg vil virkelig, jeg savner han og ikke selvskapet, har møtt en "del" mannfolk, og savner han bare mer og mer. Har tenkt mye på det om gresset virkelig er grønnere på den andre siden, og det tror jeg ikke det er. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, ta meg sammen å gå videre, eller snakke med han om det ?o_O

Hun er jo ganske liten, og forstår nok ikke så mye, men samtidig vil det jo alikavell være forvirrende for henne i større eller mindre grad.

Som hun over sier, tenk over hvorfor det ble slutt. Er det grunner som du er klar for å overse denne gangen evt?
Sikkert ikke dumt å snakke med han heller å høre hva han tenker, vist han er helt over deg så er jo svaret enkelt, vil han og prøve har dere jo muligheten til å ilag diskutere hvordan dere ser for dere at det skal være FØR dere prøver [emoji5]
 
Ja vi beggge


Datteren vår er 1 1/2 år nå, tenker å prøve litt mer diskre, men man har lissom aldri noe garanti for hvordan det går, men tenker det er bedre nå som hun er såpass liten?
Men jeg vil virkelig, jeg savner han og ikke selvskapet, har møtt en "del" mannfolk, og savner han bare mer og mer. Har tenkt mye på det om gresset virkelig er grønnere på den andre siden, og det tror jeg ikke det er. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg, ta meg sammen å gå videre, eller snakke med han om det ?o_O

Snakke med ham om det. Åpenhet er alltid lurest, og da slipper du tenke mer på det om han ikke føler som du gjør. <3
 
Hun er jo ganske liten, og forstår nok ikke så mye, men samtidig vil det jo alikavell være forvirrende for henne i større eller mindre grad.

Som hun over sier, tenk over hvorfor det ble slutt. Er det grunner som du er klar for å overse denne gangen evt?
Sikkert ikke dumt å snakke med han heller å høre hva han tenker, vist han er helt over deg så er jo svaret enkelt, vil han og prøve har dere jo muligheten til å ilag diskutere hvordan dere ser for dere at det skal være FØR dere prøver [emoji5]

Var mest meg som var sliten, litt økonomi og litt at jeg gjorde alt med ungen. Men tror vi begge har vokst veldig på det året. Jeg vil gå til familieterapi om han vil prøve igjen
 
Jeg og mannen ble sammen igjen :) Det var han som ønsket å gjøre det slutt, var utro og greier, og etter mye prøving og feiling ble det slik. Så gikk det noen måneder og han begynte å savne meg. Ville flytte sammen igjen osv. Jeg holdt igjen og ville at han virkelig skulle kjempe for det selv om jeg egentlig bare ville kjøre på. Jeg var jo litt skeptisk. Vi hadde mange samtaler om det at han måtte kutte ut denne dama, vi måtte ha bedre kommunikasjon og vi må jobbe hele tiden for å holde kjærligheten ved like.

Prat masse før dere tar et skritt videre! Vær tydelige på hvordan dere vil ha det og at en kan ikke gi seg så fort det blir vanskelig. Håper det ordner seg :)
 
Jeg og mannen ble sammen igjen :) Det var han som ønsket å gjøre det slutt, var utro og greier, og etter mye prøving og feiling ble det slik. Så gikk det noen måneder og han begynte å savne meg. Ville flytte sammen igjen osv. Jeg holdt igjen og ville at han virkelig skulle kjempe for det selv om jeg egentlig bare ville kjøre på. Jeg var jo litt skeptisk. Vi hadde mange samtaler om det at han måtte kutte ut denne dama, vi måtte ha bedre kommunikasjon og vi må jobbe hele tiden for å holde kjærligheten ved like.

Prat masse før dere tar et skritt videre! Vær tydelige på hvordan dere vil ha det og at en kan ikke gi seg så fort det blir vanskelig. Håper det ordner seg :)


Skal ta det opp med han, må bare manne meg opp litt først :hilarious: hadde dere barn fra før? Hvor lenge har dere hvert sammen "denne" gangen:happy:?
 
Skal ta det opp med han, må bare manne meg opp litt først :hilarious: hadde dere barn fra før? Hvor lenge har dere hvert sammen "denne" gangen:happy:?

Ikke det enkleste å snakke om, nei
Vi hadde de to barna våre på det tidspunktet. 4 og 1 år gamle. Ble vel sammen igjen litt over et år siden. :)
 
Kan dessverre ikke svare, men vist det blir til at dere prøver, ikke gå for fort frem, helst ikke vær "kjærester" i nærheten av datteren deres før dere er helt sikker på at det blir dere to igjen.

Signerer denne og kan ikke bekrefte hvor viktig akkurat dette er. Finn ut av det selv dere to før resten inkluderes :)

Men om det er kjærlighet og håp, så sats på det med åpne armer :)
 
Ikke det enkleste å snakke om, nei
Vi hadde de to barna våre på det tidspunktet. 4 og 1 år gamle. Ble vel sammen igjen litt over et år siden. :)

Har du noen gang angret? Tenker barna deres blei lykkelige når dere flytta sammen igjen ?:)
 
Har du noen gang angret? Tenker barna deres blei lykkelige når dere flytta sammen igjen ?:)

Nei, aldri angret :) Eldste syns det var tøft at vi gjorde det slutt, så hun ble helt overlykkelig da vi sa at vi skulle bli kjærester igjen :) Han minste ble vel glad for at mamma skulle slutte å «flytte ut» hver andre uke.
 
Nei, aldri angret :) Eldste syns det var tøft at vi gjorde det slutt, så hun ble helt overlykkelig da vi sa at vi skulle bli kjærester igjen :) Han minste ble vel glad for at mamma skulle slutte å «flytte ut» hver andre uke.
Så godt å høre :) det er vell den største drømmen til de fleste skilsmisse barna, var ihvertfall min når jeg var liten :hilarious: håper at dere får ett lykkelig liv sammen :happy:
 
Så godt å høre :) det er vell den største drømmen til de fleste skilsmisse barna, var ihvertfall min når jeg var liten :hilarious: håper at dere får ett lykkelig liv sammen :happy:

Ja, jeg er skillsmissebarn selv og syns det var helt dritt. Mamma og pappa hadde det fælt sammen, da, så var absolutt til det beste, men det var både skamfullt og sårt. Hadde nok mye med måten det ble gjort på.
Veldig viktig å snakke med barna sine i en sånn situasjon! Og vise de mye kjærlighet. :) En kan fort havne i sin egen miserable boble og glemme at barna står der og er tilskuer uten noen forståelse av situasjonen.

Takk for det, og håper dere klarer å finne sammen igjen <3
 
Lykke til.
 
Back
Topp