For min del veier det at det har virket så bra for meg før tungt, og at jeg helst ikke vil ta antibiotika i graviditeten, da det potensielt kan påvirke tarmfloraen til barnet, som da potensielt kan slite med dårligere immunforsvar og allergier resten av livet. Dette henger Norge litt etter på, men det er mye interessant litteratur på engelsk, og også laget mange dokumentarer og bøker om dette.
Når jeg da i tillegg får klarsignal fra både den unge og oppdaterte overlegen på legevakten i Storgata i Oslo, og fra min egen fastlege (som er av gammel årgang og ikke har fulgt så mye med på nye ting de siste årene og som generelt er skeptisk til nye ting) så har jeg ingen som helst betenkeligheter med å se an to dager før jeg henter antibiotika. De hadde IKKE latt meg gjør det om det hadde medført noen som helst fare for meg eller babyen.
Den unge oppdaterte overlegen på legevakten sa hun var glad for at jeg ville avvente antibiotika, og det var et større problem med overforbruk av det, og at man burde ta det så lite som mulig. Både pga. antibiotikaresistens, som er en økende frykt, men også pga. alt det nye de har funnet ut de siste årene når det gjelder tarmfloraens innvirkning på veldig mye i kroppen.
Kan varmt anbefale den lettleste og gode boka Sjarmen med tarmen, skrevet av en lege, for de som vil lære mer om dette.
Mannen min og jeg er født med keisersnitt (ikke utsatt for våre mødres tarmbakterier), hadde masse antibiotikakurer som barn (tok barn seg til øret ble de hevet penicillin etter på åttitallet, de var kjempeliberale. Legen mannen min hadde da vi ble sammen i 2005 ba han knaske litt anitibiotika hver gang han var litt sår i halsen! Helt sykt)
Dattera vår på tre og et halvt er født med keisersnitt, har heldigvis aldri trengt antibiotika (ennå), og hun har et helt annet immunforsvar enn vi hadde, og kan spise alt av mat.
Det var mye jeg ikke tålte som liten, og i voksen alder etter masse antibiotika for UVI som ikke ga seg på en måned (før jeg til slutt i desperasjon etter flere kurer tok masse tranebærkapsler for første gang, og det fjernet alt) var kjempeplaget av oppblåst mage og ikke kunne spise asiatisk mat, BBQ-saus og mye annet uten å se 8 mnd gravid ut og ikke klare å legg meg ned om kvelden flere timer etterpå. Legene sa jeg bare måtte leve med det. Noen år etter tok jeg en del probiotikakapsler fra apoteket, og på to uker forsvant alle mine problemer med oppblåsthet og halsbrann! Helt borte! Nå når jeg ikke er grabid kan jeg spise absolutt hva som helst uten noen konsekvenser. Fantastisk etter mange år uten.
Men for all del, sier ikke absolutt nei til antibiotika, men er enig med de oppdaterte legene, at HVIS det er noe som kan gå over av seg selv eller som man kan gjøre noe med med andre ting, så bør man avvente. Står liv og helse på noen som helst måte i fare så må man selvfølgelig ta antibiotika!
Men da, spesielt når man er gravid og snart skal overføre egen tarmflora til en nyfødt babys tomme tarmer, som skal danne grunnlag for hele livet, for immunforsvar, fare for astma, allergier og fedme og mye annet, så er det lurt å få i seg mest mulig probiotika både under og spesielt etter kuren, fordi antibiotika dreper alle de gode bakteriene også, og da risikerer man at tarmen koloniseres av mindre gunstige bakterier.
Probiotika-kapsler fra apoteket er fine, man bør spise minst 2 om dagen når man tar dem, gjerne mer i perioder med/etter antibiotika. Biola er også bra, om man liker det. Man kan også spise koreansk Kimchi (fermentert kål med masse gode bakterier).
Kan i samme slengen anbefale Semper-dråper (fra apoteket) for babyer, som inneholder en svært viktig bakterie for dem. Morsmelk inneholder denne bakterien naturlig, men det gjør ikke MME, så om man må gi barnet MME er det spesielt gunstig å supplere med semper-dråper, for å få de immunforsvaragunsige fordelene med morsmelk.
Jeg er så glad for alt de har funnet ut om probiotika og tarmflora de siste ti årene. Det er rett og slett banebrytende