Drømmer jeg nå?

[FrøkenFryd81]

fikk disse idag, men vet ikke helt hva jeg føler om det enda.. hadde 2 sa i fjor høst, så jeg tror vel ikke det blir noe av denne gangen heller :/

Hvordan kommer man seg gjennom de første mnd uten å bli helt angstpreget?

Misforstå meg rett, dette er dypt ønsket, men føler meg helt flat i følelsene...
håper noen har noen tanker og dele <3

 

[MammantilK]

Oj så spennende. Gratulerer ja jeg vet godt åssen du føler. Har tenkt på det samme selv. Hvis jeg av en mirakuløs grunn skulle klare å bli gravid igjen. Så vet jeg ikke hvordan jeg skulle klart å slappe av jeg heller. Jeg tror ikke engang at jeg hadde klart å slappe av gjennom hele svangerskapet engang. Ikke bare de 14 første ukene. Men tenk positiv. Tenk at denne gangen skal det gå siden det gikk dårlig tidligere. Det kan ikke gå dårlig hvergang. Det var ikke akkurat noe trøstende ord. Men mer at jeg skjønner hva du føler. Og jeg kommer til å føle det sånn som deg. Naturlig når vi har mistet tidligere

 

[Eskimonika]

Gratulerer.
Du tar ganske enkelt en dag av gangen, håper det beste og prøver få den oppfølgingen du føler behov for..

Har hatt mange aborter ved 4-7 uker og en gang vi måtte avbryte ved 10 uker.
Er nå 12+5 med tilsynelatende frisk og aktiv baby. Tør fremdeles ikke helt tro det skal gå bra selv om alle odds er på riktig side og har vært det en stund. Har hatt fem UL.

 

[Sara_v]

Kjenner til dette med å ikke juble for positiv test. Jeg har vært heldig og fått tett oppfølging ved senere graviditeter. Har du hørt om det er mulig å bli henvist til TUL? Jeg mistet denne uken og har fått beskjed fra gynekologen om at det bare er å ta kontakt når jeg har positiv test igjen. Da vil jeg få UL i uke 6, 8 og 10.

Legg på når du snakker med legen din om henvisning (eller kanskje du ikke trenger det.) Si at du ikke fungerer i hverdagen og tanken på ny SA tar opp all tid. Får du ikke henvisning, ville jeg betalt den tusenlappen for privat TUL selv.

 

[Remy]

Gratulerer med ny graviditet!

Jeg kjenner meg godt igjen, da jeg endelig testet positivt igjen etter MA følte jeg meg helt tom. Hadde jo sett for meg det øyeblikket så mange ganger og trodde jeg kom til å gråte hysterisk av glede, men jeg var bare helt tom. Fornuften sa meg jo at det ikke var noen grunn til at jeg skulle miste igjen, og jeg ble gradvis roligere etter UL først i uke 9, og deretter uke 12. Fra ca OUL begynte jeg også å kjenne liv daglig, og da begynte jeg å kose meg litt mer med graviditeten, men jeg klarte aldri helt å ta for gitt at det skulle bli en frisk, levende baby ut av det. Vi planla veldig lite, og vi utsatte lenge å snakke om navn, for da ble liksom fallhøyden så stor. Selv i bilen på vei til sykehuset da jeg skulle føde var det en liten stemme i hodet mitt som sa at jeg ikke ville få med meg babyen hjem. Det var heldigvis helt feil, og jeg sitter her med en helt frisk og perfekt lillesøster på fanget nå. [emoji173] Det var et veldig langt svangerskap, men det var bare å få hverdagen til å fungere sånn noenlunde, og komme seg gjennom det dag for dag og uke for uke. For min del hjalp det også mye å være helt åpen om at vi hadde mistet tidligere. (Det var ingen som visste om aborten da det skjedde, men da jeg ble gravid igjen fortalte jeg det til «alle», og det hjalp utrolig mye!)

 

[hmm..håpe2018]

I know the feeling. Hadde det på akkurat samme måte når æ sist fikk positiv test,ble helt matt.. Har ikke kommet meg enda, og er forsåvidt usikker på om det kommer til å gå bra denne gangen.Har allerede vært på ultralyd og nå sitter jeg å venter på ny ul i morgen for å se om det er liv.. men syns Remy over her svarte veldig bra, og jeg håper at jeg kommer meg dit at jeg kommer over ordinær ul og kan kose meg meg spark og sånn. Har også spekulert på om æ skulle kjøpe mæ en doppler for å kunne høre hjertelyd, dersom alt går bra denne gangen.

 

[*Håpefull*]

Kjenner til dette med å ikke juble for positiv test. Jeg har vært heldig og fått tett oppfølging ved senere graviditeter. Har du hørt om det er mulig å bli henvist til TUL? Jeg mistet denne uken og har fått beskjed fra gynekologen om at det bare er å ta kontakt når jeg har positiv test igjen. Da vil jeg få UL i uke 6, 8 og 10.

Legg på når du snakker med legen din om henvisning (eller kanskje du ikke trenger det.) Si at du ikke fungerer i hverdagen og tanken på ny SA tar opp all tid. Får du ikke henvisning, ville jeg betalt den tusenlappen for privat TUL selv.

Hei

Lurer bare på, er det noen medisinsk grunn for at man kan/skal ta TUL? Kan man redde et foster inni magen såpass tidlig hvis man oppdager at "noe er på ferde"? Eller er det mest mtp. å slippe å gå å uroe seg og bekymre seg unødvendig? Begge deler en en fin ting men hadde vært flott om man kunne avverge sa ved TUL om man ser at noe ikke er som det skal

 

[Sara_v]

Hei

Lurer bare på, er det noen medisinsk grunn for at man kan/skal ta TUL? Kan man redde et foster inni magen såpass tidlig hvis man oppdager at "noe er på ferde"? Eller er det mest mtp. å slippe å gå å uroe seg og bekymre seg unødvendig? Begge deler en en fin ting men hadde vært flott om man kunne avverge sa ved TUL om man ser at noe ikke er som det skal

Nei, det er stort sett ikke noe man kan gjøre. Er det MA/SA på gang er det en grunn til det.

Men man kan miste uten å vite det, og man kan også klare å forberede seg på en SA om man ser at utviklingen ikke går så fort som den burde. Så det er mest pga det psykiske... for å klare å roe ned og tenke på noe annet.

Ved min første graviditet fant ikke legen hjertelyd ved standardkontroll i uke 12. Jeg ble da henvis til TUL. Fosteret hadde stoppet å vokse rundt uke 7. Fikk da beskjed fra gynekologen at nå når jeg allerede har henvisning, kan jeg bare ringe igjen når jeg er gravid, så får jeg komme inn.

Mistet igjen etter det, men fødte en datter for noen år siden. Nå når jeg ble gravid igjen, fikk jeg time jos fastlegen, og ba om henvisning. Det fikk jeg.

 

[Sara_v]

Slett

 

[*Håpefull*]

Nei, det er stort sett ikke noe man kan gjøre. Er det MA/SA på gang er det en grunn til det.

Men man kan miste uten å vite det, og man kan også klare å forberede seg på en SA om man ser at utviklingen ikke går så fort som den burde. Så det er mest pga det psykiske... for å klare å roe ned og tenke på noe annet.

Ved min første graviditet fant ikke legen hjertelyd ved standardkontroll i uke 12. Jeg ble da henvis til TUL. Fosteret hadde stoppet å vokse rundt uke 7. Fikk da beskjed fra gynekologen at nå når jeg allerede har henvisning, kan jeg bare ringe igjen når jeg er gravid, så får jeg komme inn.

Mistet igjen etter det, men fødte en datter for noen år siden. Nå når jeg ble gravid igjen, fikk jeg time jos fastlegen, og ba om henvisning. Det fikk jeg.

Ja, ikke sant..Ser den.. Hadde vært bedre da å vite det først som sist istedenfor å gå i mange uker å tro at alt er bra der inneDet blir litt av en omstillingsprosess når man finner det ut såpass lenge etterpå.
Men håper på alt det beste for deg nå da, gratulerer med graviditeten

 

[FrøkenFryd81]

Takk for alle svar og gode ord dere <3
Jeg får ikke svart alle men har lest alle sammen og det hjelper å høre andre som forstår!
Har idag begynt på crinone og albyl-e som jeg fikk resept på sykehuset ved siste abort.
Håper dettte hjelper meg i mål så jeg får min etterlengtede nummer 2!

Jeg har en herlig gutt fra før så det er nesten så jeg tror at naturen kan umulig gi meg en sånn en til, at det er usannsynlig å produsere en sånn til..
Hvor rart er ikke det :-$

Jeg prøver å være positiv, får god støtte i mannen og et par venninner <3
Skulle ønske man kunne spole frem til den dagen man ser at ting går som normalt på UL!

Har ringt jordmor og skal gå til fastlegen og be om henvisning! Tror nok jeg får det, han var veldig grei sist gang!

Takk for alle gode ord kjære dere <3

 

[babydrøm2018]

Gratulerer med ny graviditet!

Jeg kjenner meg godt igjen, da jeg endelig testet positivt igjen etter MA følte jeg meg helt tom. Hadde jo sett for meg det øyeblikket så mange ganger og trodde jeg kom til å gråte hysterisk av glede, men jeg var bare helt tom. Fornuften sa meg jo at det ikke var noen grunn til at jeg skulle miste igjen, og jeg ble gradvis roligere etter UL først i uke 9, og deretter uke 12. Fra ca OUL begynte jeg også å kjenne liv daglig, og da begynte jeg å kose meg litt mer med graviditeten, men jeg klarte aldri helt å ta for gitt at det skulle bli en frisk, levende baby ut av det. Vi planla veldig lite, og vi utsatte lenge å snakke om navn, for da ble liksom fallhøyden så stor. Selv i bilen på vei til sykehuset da jeg skulle føde var det en liten stemme i hodet mitt som sa at jeg ikke ville få med meg babyen hjem. Det var heldigvis helt feil, og jeg sitter her med en helt frisk og perfekt lillesøster på fanget nå. [emoji173] Det var et veldig langt svangerskap, men det var bare å få hverdagen til å fungere sånn noenlunde, og komme seg gjennom det dag for dag og uke for uke. For min del hjalp det også mye å være helt åpen om at vi hadde mistet tidligere. (Det var ingen som visste om aborten da det skjedde, men da jeg ble gravid igjen fortalte jeg det til «alle», og det hjalp utrolig mye!)

Jeg har det helt likt som du beskriver... etter ma i august ifjor, ble vi ikke gravide igjen før nå. Er fremdeles ganske tidlig på vei, 4+3, men klarer ikke glede meg over det. Ble helt tom da vi endelig fikk positiv test. Og tar meg selv i å hele tiden se på toalettpapiret etter et toalettbesøk.... slitsomt... gleder meg heller ikke til tidlig ul, fordi jeg forventer det værste.

 

[Caroline___1989]

Jeg har det også likt. Opplevde to MA på rad og er nå gravid for tredje gang. Er livredd for å miste. Har fast bestemt meg for å ike tisse på clearblue med ukesindikator eller å ta blodprøve for å sjekke HCG. jeg blir såå stresset av det. Så nå er planen å vente til UL som er 9+2.