Tunge dager

Lilja:)

Andre møte med forumet
Hei :)
Opplevde MA i uke 12. Ble oppdaget under UL. Det er noen få måneder siden, og det har gått opp og ned. Like etter det ville jeg bli gravid så fort som mulig, men fikk ikke lov til det av legen. Må vente noen måneder til pga medisinske årsaker. Så det har ikke vært lett etter å ha fått beskjed om å vente.
Nå føler jeg at jeg er på vei nedover. Jeg føler at jeg ikke tør å bli gravid igjen. Redd for at jeg bare blir en bekymret mor, og at et barn vil meg gi meg bekymringer/smerter.
Også har jeg begynt å tvile på forholdet til kjæresten min.
Lurer på om jeg er blitt deprimert som fører til slike tanker om barn og mitt forhold til samboeren.
Noen som har opplevd/opplever det samme?
Klem
 
Hei! Jeg kan på en måte kjenne meg igjen i det du skriver men mine bekymringer er litt andre fordi jeg nærmer meg 42 og igår oppdaget ma. Jeg er redd jeg ikke kan bli gravid igjen. Eller blir gravid men ikke har levedyktige egg. For meg var det nok et sjokk å få se det lille fosteret eller hva det kalles i uke 9 som ikke hadde hjerteslag. To uker tidligere så jeg hjerteslagene så visste hva jeg skulle se etter.
Jeg tenker at det nok tar tid å fordøye det hele. Og at den tvilen jeg har nå er en reaksjon som går over når jeg får bearbeidet opplevelsen skikkelig! Ikke det at jeg er ekspert på sånt men det bare kjennes ut for meg som tvil og bekymring er en naturlig reaksjon på det jeg nettopp har vært igjennom. Å bli gravid er en helt vanvittig stor opplevelse og skuffelsen når det ikke blir noe av er også stor. Og det tar tid å bearbeide. Og depresjon kan sikkert også følge med. Tillat deg å kjenne på de negative følelsene og gi det litt mer tid før du bestemmer deg for veien videre er vel det beste rådet jeg kan gi. Jeg håper jeg klarer det samme selv.
 
Hei! Så trist at du har måtte oppleve dette, det er skikkelig skikkelig kjipt!! Tenker at du beskriver en ganske normal reaksjon og kan kjenne meg godt igjen i det du beskriver og vet at mange flere opplever det slik. Det tar tid dessverre.. og reaksjoner kan komme i bølger. Jeg føler meg skikkelig deppa nå, selv om det har variert litt etter min sa i september og MA i desember. Nå er jeg sliten i tillegg og kjenner at tunge tanker presser seg på. Forsøker å jobbe med tankene og bytte de ut med mer konstruktive og hjelpsomme tanker, men akkurat nå går det ikke så ofte og jeg er veldig labil følelsesmessig. Det er så slitsomt! Er ei som er gravid på jobben og jeg klarer nesten ikke se på henne for tiden.. jeg tenker at jeg trenge tid, og det høres ut som du også gjør det.. for jeg er sikker på at det går over og man sitter igjen med erfaringer og styrker som man kan gjøre etter motgang. Vit at du ikke er alene iallefall <3
 
Det høres veldig kjent ut. Jeg har ofte tenkt at mannen hadde blitt en fantastisk pappa, og at han hadde fortjent bedre. Etter å ha vært prøver i drøye 8 år så har vi kjent på håpløsheten. Alle kameratene hans har nå blitt fedre, og jeg føler at jeg fratar han muligheten til å oppleve det samme. Vi føler også litt på det at vi er litt utenfor akkurat nå da alle rundt oss har små barn.
Mistet igjen i sommer, da hadde vi brukt 7 år omtrent på å bli gravide igjen. Mistet en uke før bestekompisen til mannen ble pappa. Jeg går innimellom rett i kjelleren, men det hjelper å prate om det.
 
Jeg vil bare sende deg en stor dose med klemmer :Heartbigred
 
Ikke så mye råd å komme med. Vil bare si at det vil ordne seg, noe annet er ikke et alternativ.
Klem :Heartpink
 
Hei! Jeg kan på en måte kjenne meg igjen i det du skriver men mine bekymringer er litt andre fordi jeg nærmer meg 42 og igår oppdaget ma. Jeg er redd jeg ikke kan bli gravid igjen. Eller blir gravid men ikke har levedyktige egg. For meg var det nok et sjokk å få se det lille fosteret eller hva det kalles i uke 9 som ikke hadde hjerteslag. To uker tidligere så jeg hjerteslagene så visste hva jeg skulle se etter.
Jeg tenker at det nok tar tid å fordøye det hele. Og at den tvilen jeg har nå er en reaksjon som går over når jeg får bearbeidet opplevelsen skikkelig! Ikke det at jeg er ekspert på sånt men det bare kjennes ut for meg som tvil og bekymring er en naturlig reaksjon på det jeg nettopp har vært igjennom. Å bli gravid er en helt vanvittig stor opplevelse og skuffelsen når det ikke blir noe av er også stor. Og det tar tid å bearbeide. Og depresjon kan sikkert også følge med. Tillat deg å kjenne på de negative følelsene og gi det litt mer tid før du bestemmer deg for veien videre er vel det beste rådet jeg kan gi. Jeg håper jeg klarer det samme selv.

Hei Miranda76 :)
Takk for støtte. Trist du og nylig opplevde MA. Nok en naturlig reaksjon på alt som har skjedd. Blir jo og skremt av det.
Tror at du har gitt meg riktig råd om å la det få litt tid. Så prøver å slappe litt av for tiden og håper på bedre tid. Ønsker jo at det skal gå bra framover, og at samboeren og jeg holder oss sammen.
Håper det klaffer for deg neste forsøk!! Det er positivt at du har klart å bli gravid, tror jeg <3
 
Hei! Så trist at du har måtte oppleve dette, det er skikkelig skikkelig kjipt!! Tenker at du beskriver en ganske normal reaksjon og kan kjenne meg godt igjen i det du beskriver og vet at mange flere opplever det slik. Det tar tid dessverre.. og reaksjoner kan komme i bølger. Jeg føler meg skikkelig deppa nå, selv om det har variert litt etter min sa i september og MA i desember. Nå er jeg sliten i tillegg og kjenner at tunge tanker presser seg på. Forsøker å jobbe med tankene og bytte de ut med mer konstruktive og hjelpsomme tanker, men akkurat nå går det ikke så ofte og jeg er veldig labil følelsesmessig. Det er så slitsomt! Er ei som er gravid på jobben og jeg klarer nesten ikke se på henne for tiden.. jeg tenker at jeg trenge tid, og det høres ut som du også gjør det.. for jeg er sikker på at det går over og man sitter igjen med erfaringer og styrker som man kan gjøre etter motgang. Vit at du ikke er alene iallefall <3

Hei Kloppen :) Takk for støtte, godt å vite at jeg ikke er alene om det og at det kan være en normal reaksjon.Trist å høre at du og har opplevd det. Sikkert og ekstra tøft å ha en gravid kollega som du ser ofte på jobben.
Jeg har snakket med fagfolk om mine følelser, og det er godt å snakke ut. Ikke alt jeg vil fortelle til samboeren og familien/vennene mine. Mulig du og kan ha nytte av det å snakke med noen hvis du allerede ikke gjør det <3 Håper vi får en bedre tid snart!
 
Det høres veldig kjent ut. Jeg har ofte tenkt at mannen hadde blitt en fantastisk pappa, og at han hadde fortjent bedre. Etter å ha vært prøver i drøye 8 år så har vi kjent på håpløsheten. Alle kameratene hans har nå blitt fedre, og jeg føler at jeg fratar han muligheten til å oppleve det samme. Vi føler også litt på det at vi er litt utenfor akkurat nå da alle rundt oss har små barn.
Mistet igjen i sommer, da hadde vi brukt 7 år omtrent på å bli gravide igjen. Mistet en uke før bestekompisen til mannen ble pappa. Jeg går innimellom rett i kjelleren, men det hjelper å prate om det.

Hei Strella :)
Må være vondt å se alle rundt dere får barn, men ikke dere gjennom flere år. Enig med deg at det er godt å prate om det. prater du med fagfolk eller bruker du samboeren eller noen andre? Må ikke tenke at samboeren din fortjener bedre, dere er sammen om det<3 Håper det klaffer snart for dere! <3
 
Hei Strella :)
Må være vondt å se alle rundt dere får barn, men ikke dere gjennom flere år. Enig med deg at det er godt å prate om det. prater du med fagfolk eller bruker du samboeren eller noen andre? Må ikke tenke at samboeren din fortjener bedre, dere er sammen om det<3 Håper det klaffer snart for dere! <3

Prater med venner og legen min. Vi er jo åpne om prøvingen (og feilingen), og da slipper vi de evinnelige spørsmålene om barn. Det er så befriende å være ærlig. Og jeg og mannen prater mye. Tror ikke forholdet hadde overlevd om vi ikke hadde gjort det. Han er også stort sett med på alt av legetimer. Vet ikke hvor mange gynekologiske undersøkelser han har vært med på [emoji85] Vi har også snakket om fremtiden uten barn.
 
Prater med venner og legen min. Vi er jo åpne om prøvingen (og feilingen), og da slipper vi de evinnelige spørsmålene om barn. Det er så befriende å være ærlig. Og jeg og mannen prater mye. Tror ikke forholdet hadde overlevd om vi ikke hadde gjort det. Han er også stort sett med på alt av legetimer. Vet ikke hvor mange gynekologiske undersøkelser han har vært med på [emoji85] Vi har også snakket om fremtiden uten barn.

Skjønner. Jeg ville/klarte ikke å fortelle det til venner av meg de første ukene. Nå har jeg fortalt til noen få, og det føles bra. Befriende som du sier.
Ønsker jo og at det ikke skal være tabu. Og venninnene har meg hvis de evt skulle oppleve det samme. Samme gjelder det og med dere og tenker jeg.
Så flott å høre at mannen din er med på "alt" det du opplever. Det må føles godt og betryggende Håper det klaffer for dere en vakker dag:happy:
 
Nytt spørsmål :) Når begynte dere å føle dere bedre etter MA/spontanabort?

Nå har det gått 3 mnd siden. Jeg føler meg ikke like knust lenger og gråter ikke hver dag. Har nettopp begynt å jobbe fullt.
Men å høre at andre blir gravide eller møte noen med mage og samme termin som meg, er tungt. da er resten av dagen ødelagt.
Så jeg er ikke så sosial.
 
Ja, enig.. her går det opp og ned, ble ikke gravid på første pp etter sist MA og nå er det litt tyngre dager igjen... gruer meg til mars, da jeg ville hatt termin om det ikke hadde endt med sa i august.. nå begynner jo folk å spørre om vi ikke skal ha en til- det syns jeg er veldig vanskelig å forholde meg til av og til kjenner jeg..
 
Ja, enig.. her går det opp og ned, ble ikke gravid på første pp etter sist MA og nå er det litt tyngre dager igjen... gruer meg til mars, da jeg ville hatt termin om det ikke hadde endt med sa i august.. nå begynner jo folk å spørre om vi ikke skal ha en til- det syns jeg er veldig vanskelig å forholde meg til av og til kjenner jeg..
Det er kjempesårt når folk begynner å spørre, selv om de mener det godt.
 
Dagene er ganske tunge for meg også. Snart 2mnd siden vi oppdaget MA, og i går var jeg på UL for å se om jeg hadde noen egg i modning etter stimulering. Men dessverre fant hun ingenting, men heller noe som ser ut til å være svangerskapsrester.. så hele "forsøket" er avlyst (ikke ivf, men må ha hjelp til eggmodning og eggløsning, samt TR)
 
Back
Topp