Noen som har mistet i dødfødsel og blitt gravide igjen etterpå?

H

Hjerteplaster

Første møte med forumet
Hvordan oppfølging fikk dere? Hvor kort tid etter dødfødselen ble dere gravide? Har dere mye bekymringer / angst?

Vi mistet på vår etterlengtede datter, vår første, på termindato mars i år. Vi prøvde i fire år for med letrozol tilslutt for å få det til å klaffe.

Takker på forhånd for alle som svarer. Vi engleforeldre er nok de sterkeste i verden..
 
Mistet ikke i dødfødsel, men et døgn etter fødsel.
Ble gravid ca 4mnd etter fødsel. Vi fikk god oppfølging av sykehuset, var vel på 12-13 UL, og åpne dører for å komme i mellom kontrollene om bekymringene ble for stor.
Ble også igangsatt før termin, hadde ekstra oppmerksomhet og antibiotika under fødsel (jenta vår døde av en infeksjon). Lillebror ble overvåket litt ekstra under fødsel, og hadde et par døgn på Nyfødtintensiven kun pga historikken med storesøster.
 
Jeg fikk beskjed om å ta kontakt med sykehuset når jeg ble gravid igjen etter å ha vært der på etterkontroll.
 
Sender en stor klem ❤️

Mistet ikke i dødfødsel(kunne ha endt med det hvis jeg hadde venta litt med å dra til sykehuset), men babyen døde etter en uke etter hastekeisersnitt.

Det var i juni og vi har nettopp starta å prøve igjen nå, så kan ikke svare på akkurat det.

Leit å høre at dere brukte så lang tid. Håper det klaffer fort for dere igjen.

Har dere ikke hatt ettersamtale med sykehuset? Det har vi hatt og oppfølgingen ved neste graviditet blir TUL i uke 7/8, UL der de tar full sjekk i uke 12, OUL i uke 18/19, også hyppig UL etter det, kanskje så ofte som hver 2-3 uke. Kommer også til å bli satt i gang/planlagt keisersnitt før termin.

Har dere starta prøvinga?
 
Takk for svar ❤ Sterke mennesker ❤ Jeg bestemte meg for at denne gangen skulle vi greie det uten hormoner, jeg har følt meg svært mislykket siden jeg måtte ha hormoner sist + Jeg ikke greide bære frem (selv om det ikke ligger på meg, dødsårsaken). At jeg ikke greide noen av delene. Slike ting man tenker på etter å ha mistet sitt barn... jeg tenker overhodet ikke dette om andre, men ville greie det selv denne gangen.

Fikk mensen tilbake 6 uker etter dødfødselen og har vært ganske stabil. Null smerter under mensen! Og sa jeg regelmessig? Ganske gøy når man har hashimotos, pcos, binyretretthet og x antall diagnoser. Det betyr jo at kroppen endelig funker. Selv om vi ikke har prøvd aktivt, så har jeg likevel blitt skuffet når mensen har kommet. Vi har hatt et fint samliv siden uka etter dødfødselen, det intime oss imellom er viktig så er noe vi gjør ofte, så begynte etterhvert å bli stressa. Hva om enn hvis.. for jeg var bastant på at jeg skulle IKKE ha hormoner denne gangen.

Skal snart til samtale på sykehuset. Med nr 2 Får vi et knallbra opplegg med UL hver 2 uke samt en haug med prøver blir tatt hver gang. Føler meg trygg men ekstremt blanda følelser. Blir igangsatt med nr 2. Ønsker det selv for å ha litt kontroll. Blir nok et supertøft svangerskap... Blir så ekstremt sliten (hele svangerskapet) og denne gangen er det jo en HAUG med bekymringer og redsler. Men sterke er vi, har verdens beste mann som backer opp.
 
Hjerteplaster skrev:
Takk for svar [emoji173] Sterke mennesker [emoji173] Jeg bestemte meg for at denne gangen skulle vi greie det uten hormoner, jeg har følt meg svært mislykket siden jeg måtte ha hormoner sist + Jeg ikke greide bære frem (selv om det ikke ligger på meg, dødsårsaken). At jeg ikke greide noen av delene. Slike ting man tenker på etter å ha mistet sitt barn... jeg tenker overhodet ikke dette om andre, men ville greie det selv denne gangen.

Fikk mensen tilbake 6 uker etter dødfødselen og har vært ganske stabil. Null smerter under mensen! Og sa jeg regelmessig? Ganske gøy når man har hashimotos, pcos, binyretretthet og x antall diagnoser. Det betyr jo at kroppen endelig funker. Selv om vi ikke har prøvd aktivt, så har jeg likevel blitt skuffet når mensen har kommet. Vi har hatt et fint samliv siden uka etter dødfødselen, det intime oss imellom er viktig så er noe vi gjør ofte, så begynte etterhvert å bli stressa. Hva om enn hvis.. for jeg var bastant på at jeg skulle IKKE ha hormoner denne gangen.

Skal snart til samtale på sykehuset. Med nr 2 Får vi et knallbra opplegg med UL hver 2 uke samt en haug med prøver blir tatt hver gang. Føler meg trygg men ekstremt blanda følelser. Blir igangsatt med nr 2. Ønsker det selv for å ha litt kontroll. Blir nok et supertøft svangerskap... Blir så ekstremt sliten (hele svangerskapet) og denne gangen er det jo en HAUG med bekymringer og redsler. Men sterke er vi, har verdens beste mann som backer opp.
Klikk for å utvide …

NÅR du blir gravid igjen, så dersom jobb ikke gir deg energi men er ekstra stress, så husk at svangerskapspenger pga stress en en mulighet. Men tenk over hva som er best for deg, kan være en større belastning å gå hjemme å ha tid til alle tankene også.
 
Her brukte vi 16 mnd på første, men var vel ikke like heldig med aksjeleggingen hver mnd. Allikevel brukte vi mer enn normert tid. Mistet i dødfødsel pga morkakesvikt i månedsskiftet januar/februar (fødselen var 1.februar). Ble gravid igjen nå i september, og er 5 uker på vei i dag (egentlig skulle jeg hatt lapraskopi og hysteroskopi om 10 dager, for å fjerne en cyste på ene eggstokken og en polypp i livmora, men kroppen ville det annerledes). Vi har prøvd veldig aktivt siden første eggløsning før første mens (ble bare sånn, selv om vi skulle vente - men det tok så himla lang tid at vi ikke gadd å være forsiktige). Ble 7 pp før spira satt nå.

Planen som ble laget til meg allerede da svar på årsak til dødfødsel forelå var ultralyd i uke 10/12 og oppstart på blodfortynnende, så OUL og deretter hver 4 uke. Det er "hovedplanen"/minimum oppfølging. Men, jeg får være med å regulere det selv og de har sagt at jeg kan omtrent få så mange UL jeg vil underveis. Jeg skal på TUL 7+6 (sykehuset som satte opp, ikke jeg som ba om det) og så tar vi det litt derifra. Jeg syns hver 4 uke blir alt for lenge å vente, og vil be om hver 2-3 uke.

Leit å høre at dere også mistet, etter å ha strevd så lenge for å få det til. :Heartred:Heartred Neste svangerskap blir nok tøft, men vi blir heldigvis godt ivaretatt etter å ha vært igjennom noe slikt.
 
Vi brukte forresten 4år på første og var klare til IVF oppstart da vi ble gravide med hun som vi mistet. Ble gravid 3-4mnd 3.PP etter fødsel med lillebror
 
Akkurat ett år :( Føltes som en evighet, håper det klaffer fort for dere ❤️ Vi skal ha om fire mnd, mistet andremann, håper det går bra denne gangen
 
Vi brukte nesten ett år med prøving før vi fikk hjelp via Femar/Letrozol. Da satt spiren etter 2 forsøk. Dessverre døde lille Thea i magen i uke 37 og vi måtte gjennom dødføldsen. Dette var i November 2016, og februar 2017 var vi gravid igjen ved hjelp av Femar igjen. Dessverre endte det i SA, men mensen kom aldri tilbake og Mars 2017 var vi blitt gravid igjen på egenhånd.
Har nå termin 10/12-17. Jeg har direkte kontakt med Overlegen på Forstermedisinsk på KK, og fikk komme til JM på helsestasjonen hver uke til å begynne med. Når jeg begynte å kjenne liv så roet vi ned til ca hver 14 dag. Vi er satt opp på time for igangsetting 11/12 dersom han ikke er kommet til termin. MEN vi har mulighet til å bli satt i gang tidligere dersom jeg skulle få helt noia. Ellers er vi inne ca hver 3/4 uke og får ul av gutten.

Det med oppfølging tror jeg er veldig individuelt, noen trenger mye, noen trenger mindre. Det som er det viktigste er at DU/DERE sier i fra til lege, sykehus, jm om hva dere ønsker, de er ikke tankelesere og viss dere sier at dere vil til jm hver uke eller noe slikt for å høre hjertelyd så tror jeg ikke det blir noe problem. Samme viss dere vil ha ekstra ul eller sittes i gang før tiden. Det viktigste er rett og slett å si hva man ønsker.

Jeg håper virkelig dere får fulltreffer så fort dere er klar for det. Og at dere er sterke nok til å gi beskjed om ønskene deres. :Heartpink
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp