Mannfolk

Hehe jeg synes sånt er litt søtt jeg. Tror det fort vekk er slik at menn føler seg noe mer hjelpeløse enn kvinner når det kommer til dette her med spedbarn. Det ligger antagelig mer naturlig for oss. Likevel er det jo ikke sånn lenger at barna kun er kvinnens ansvar så her må det øvelse til for mange menn :p blir ikke flinkere av å alltid levere fra seg baby til mor :p:cool:
 
Vi må ha det med, men kjøper ikke sete til ham.

ikke sikkert dere får bilstolen med på flyet om dere ikke har kjøpt eget sete til baby, akkurat hatt en runde med norwegian å de sier det er lite sansynlig at vi får bilstolen med på flyet (flyr 1-1,5t innland)
 
ikke sikkert dere får bilstolen med på flyet om dere ikke har kjøpt eget sete til baby, akkurat hatt en runde med norwegian å de sier det er lite sansynlig at vi får bilstolen med på flyet (flyr 1-1,5t innland)

Fått samme beskjeden! Men det kan sendes som bagasje da[emoji5]
 
ikke sikkert dere får bilstolen med på flyet om dere ikke har kjøpt eget sete til baby, akkurat hatt en runde med norwegian å de sier det er lite sansynlig at vi får bilstolen med på flyet (flyr 1-1,5t innland)

Vi orket ikke å prøve, men var massevis av ledige seter. Ble til at vi satte oss lengst bak, med masse ledig rundt. :p
 
ikke sikkert dere får bilstolen med på flyet om dere ikke har kjøpt eget sete til baby, akkurat hatt en runde med norwegian å de sier det er lite sansynlig at vi får bilstolen med på flyet (flyr 1-1,5t innland)

Men altså, man får det jo sjekket inn, regnet med du mente inn i cabinen? :)
 
[emoji23][emoji23] Sorry at jeg ler litt [emoji85] Men kan jo begynne å lure litt på hva som egentlig foregår oppi hodet på disse mannfolkene av og til?!

Jeg har vært ganske dårlig til tider i dette svangerskapet, så det siste gullkornet fra eksen min var at han lurte på "Hva som EGENTLIG var hans ansvar ifht å ha våre to felles barn" når jeg har vært så dårlig st jeg ikke klarer å ta meg av dem, det var jo tross alt ikke HAN som hadde satt meg i denne situasjonen... [emoji849]
Må nevnes at han har de fast på 4 (fire!!!) overnattinger i mnd, resten av tiden er det jeg som gjør alt!
 
Sendte den, for vi måtte ha den med :)

oki, gikk det bra med den? leide dere sånn airshell/sekk fra barnombord?
(tenker på dette hele tiden:bag:skal fly med ei på 5mndr i desember, må ha med bilstolen men har ikke bestilt eget sete til ho for det ble så dyrt)
 
oki, gikk det bra med den? leide dere sånn airshell/sekk fra barnombord?
(tenker på dette hele tiden:bag:skal fly med ei på 5mndr i desember, må ha med bilstolen men har ikke bestilt eget sete til ho for det ble så dyrt)

Har ikke merket noe på den, ble sendt med bare plastsekk rundt. Men mannens trillekoffert mistet et hjul under flyreisen [emoji849]
 
Kan jeg bare spørre om disse mennene har hatt sine 10 uker med pappaperm (dvs. aleneansvar uten at mor også er tilstede), og hvordan det gikk? Jeg håper og tror liksom at den tiden med ansvar alene vil få vekk eventuelle mulige nykker om at barnet er mors ansvar (ikke det at jeg tror det vil skje).
 
Kan jeg bare spørre om disse mennene har hatt sine 10 uker med pappaperm (dvs. aleneansvar uten at mor også er tilstede), og hvordan det gikk? Jeg håper og tror liksom at den tiden med ansvar alene vil få vekk eventuelle mulige nykker om at barnet er mors ansvar (ikke det at jeg tror det vil skje).

Nei, hans perm er ikke før fra oktober. :p
Men fra storesøster var 1,5 år studerte jeg samlingsbasert, og i fire år var jeg borte ca 5 ganger i året, mandag til fredag. Han klarte seg fint da. :p Men etter første samlingsuke hadde frøkna skikkelige floker i håret, for det hadde ikke falt ham inn at hun måtte gres, haha :p Og så er svigermor nært da, så hun hjalp til og jeg tror de var der en del.
 
Vi skal fly med lille i morgen, og når mannen finner ut at lillemann (på 5 mnd) ikke skal ha eget flysete, kommer han med følgende gullkorn:
Så du må sitte og holde ham hele flyturen?


Ja, jeg skal selvsagt holde babyen hele flyturen mens mannen skal få kose seg med mobilen og spise og slappe av. Av og til lurer jeg på om heisen går helt opp, eller om han virkelig føler det sånn, og tenker at jeg og babyen hører sammen. For han viser en veldig trang til å ville "gi meg" babyen når han er ferdig, har stelt ham eller bare skal legge ham fra seg.

Skal love at han skal få holde babyen på flyturen, han også. :p

Høres ut som du må drive med litt hjernevasking her. På den positive måten. Han er nok oppdratt til å tenke at mor og barn hører sammen, og at han selv står på sidelinjen. Bare begynn å nekte å ta imot baby når han prøver å gi til deg. Vær standhaftig. Dette kommer til å synke inn med tiden, men du må hjelpe han med å trene på det.

Nå er jeg ganske sta og "vrang" av meg, så hadde det vært meg hadde jeg nok insistert på at mannen har baby på fanget sitt under hele denne flyturen, bare fordi han kom med den kommentaren der.
 
Høres ut som du må drive med litt hjernevasking her. På den positive måten. Han er nok oppdratt til å tenke at mor og barn hører sammen, og at han selv står på sidelinjen. Bare begynn å nekte å ta imot baby når han prøver å gi til deg. Vær standhaftig. Dette kommer til å synke inn med tiden, men du må hjelpe han med å trene på det.

Nå er jeg ganske sta og "vrang" av meg, så hadde det vært meg hadde jeg nok insistert på at mannen har baby på fanget sitt under hele denne flyturen, bare fordi han kom med den kommentaren der.

Har da holdt på med "manneoppdragelse" siden vi flyttet sammen for 12 år siden, og "pappaoppdragelse" siden vi fikk eldste for 8 år siden. :p Som at jeg nektet å la ham slippe unna bleieskift fordi han var usikker, fordi det skulle han værsågod lære. Men de første par mnd henger jo jeg mye med babyene, fordi vi ammer mye. Smeller jo tilbake når han sier sånt da, men jeg tror rett og slett det ikke er håp. Jeg kan oppdra så mye jeg vil, og noe kommer gjennom, men han lider veldig av korttidshukommelse, så hvordan ting skal være blir glemt etter noen mnd hvis jeg ikke har trengt å si i fra om det. :p Og så er han sååå trassig selv. Når han stryker en skjorte og skal slå sammen strykebrettet etterpå, legger han brettet opp-ned på gulvet. Nekter plent å la meg vise ham hvordan det er ment at man skal gjøre det. "Kan du ikke bare la meg gjøre det på min måte?" Seriøøøst, hva er så galt med å lære en mye enklere måte da?!

Men nå har vi en dårlig periode, så jeg føler han er heldig om han ikke kommer hjem og finner alle tingene sine ute i regnet... Jeg går rundt og er konstant forbanna fordi han slurver sånn med alt av det lille han bidrar med og den totale mangelen han har for respekt eller takknemlighet for alt jeg gjør. Mens han på sin side syns jo selvfølgelig at jeg er så pisse sur hele tiden.
 
Har da holdt på med "manneoppdragelse" siden vi flyttet sammen for 12 år siden, og "pappaoppdragelse" siden vi fikk eldste for 8 år siden. :p Som at jeg nektet å la ham slippe unna bleieskift fordi han var usikker, fordi det skulle han værsågod lære. Men de første par mnd henger jo jeg mye med babyene, fordi vi ammer mye. Smeller jo tilbake når han sier sånt da, men jeg tror rett og slett det ikke er håp. Jeg kan oppdra så mye jeg vil, og noe kommer gjennom, men han lider veldig av korttidshukommelse, så hvordan ting skal være blir glemt etter noen mnd hvis jeg ikke har trengt å si i fra om det. :p Og så er han sååå trassig selv. Når han stryker en skjorte og skal slå sammen strykebrettet etterpå, legger han brettet opp-ned på gulvet. Nekter plent å la meg vise ham hvordan det er ment at man skal gjøre det. "Kan du ikke bare la meg gjøre det på min måte?" Seriøøøst, hva er så galt med å lære en mye enklere måte da?!

Men nå har vi en dårlig periode, så jeg føler han er heldig om han ikke kommer hjem og finner alle tingene sine ute i regnet... Jeg går rundt og er konstant forbanna fordi han slurver sånn med alt av det lille han bidrar med og den totale mangelen han har for respekt eller takknemlighet for alt jeg gjør. Mens han på sin side syns jo selvfølgelig at jeg er så pisse sur hele tiden.

Ah, da kan det være greit å velge sine kamper og ikke ta det ut over strykebrettet. La han bare drive på på den vanskelige måte da. Det er jo hans problem, ikke ditt. Er han ikke interessert i bedre løsninger, så får han være sånn. Noen ganger må man bare la de drive på. Så kommer de til fornuft av seg selv, eller så gjør de ikke det. Er ikke så mye du får gjort med det uansett.
 
Ah, da kan det være greit å velge sine kamper og ikke ta det ut over strykebrettet. La han bare på på den vanskelige måte da. Det er jo hans problem, ikke ditt. Er han ikke interessert i bedre løsninger, så får han være sånn. Noen ganger må man bare la de drive på. Så kommer de til fornuft av seg selv, eller så gjør de ikke det. Er ikke så mye du får gjort med det uansett.

Er jo ikke en kamp, men mer at han gjør det slik, og så spør jeg om jeg ikke kan vise ham en enklere måte, og så blir han kjempeirritabel over at jeg blander meg. Slik er holdningen hans til alt. Da mener jeg problemet ikke er hvordan han velger å gjøre ting, men holdningen hans ovenfor meg og det å ta til seg info/hjelp. Det var jo bare et eksempel, for han er sånn med det meste. Hvorfor kan ikke skoene stå der han setter dem? Hvorfor kan ikke han sette ting i skapene der han tror de skal være? (da finner jeg det jo ikkeee, og skoene hans står i veien der han setter dem...). Altså det virker som om han gjør alt bare på trass.
 
Er jo ikke en kamp, men mer at han gjør det slik, og så spør jeg om jeg ikke kan vise ham en enklere måte, og så blir han kjempeirritabel over at jeg blander meg. Slik er holdningen hans til alt. Da mener jeg problemet ikke er hvordan han velger å gjøre ting, men holdningen hans ovenfor meg og det å ta til seg info/hjelp. Det var jo bare et eksempel, for han er sånn med det meste. Hvorfor kan ikke skoene stå der han setter dem? Hvorfor kan ikke han sette ting i skapene der han tror de skal være? (da finner jeg det jo ikkeee, og skoene hans står i veien der han setter dem...). Altså det virker som om han gjør alt bare på trass.

Det er et uttrykk bare, choose your battles.

Kanskje det faktisk er noe han gjør på trass? Hva skjer om du ignorer det og lar han snuble i egne sko, og lar han bruke timer på å lete etter ting som han selv har satt feil?

Broren min drev på som dette første gangen vi bodde sammen (vi har leid leilighet sammen i flere perioder). Første gangen vi bodde sammen var det full kræsj. Da gjorde han slik som mannen din nå gjør, på pur trass og bare fordi han også bodde der og også skulle ha rett til å bestemme og sette fra seg tinga sine der han ville osv. Han dro den så langt at han bygde en tåpelig inntretning han kalte for kunst, som stod og bare så vidt balanserte på gulvet. Husker ikke helt hva det var, men det var noe med noen bøker og en balanserende flaske og noe pyntegjenstander på toppen. Denne satte han midt døråpninga fra stua. Man måtte snike seg rundt. Og han var så hissig på det at det var nåde meg om denne innretningen ble veltet, for her bodde han også, så han skulle ha rett til å sette ting akkurat der han ville osv osv osv.

Det var fullstendig idiotisk. Det var noe med såret stolthet osv. Uansett. Jeg kjenner broren min bedre enn han tror. Så jeg sa OK, og så sneik jeg meg rundt dette kunstverket hans i et par uker. Jeg tippet det såklart overende noen ganger også, men jeg satte det opp igjen, og sa ikke et pip.

To uker gikk, og så kom jeg hjem en dag og "kunstverket" var borte. Han sa ikke et ord om det. Jeg sa aldri noe mer om det heller. Vi har aldri nevnt episoden til dags dato. Men jeg ler fortsatt av det, for meg selv, for det var jo så latterlig. Men så fikk han utløp og så innså han jo selv det tåpelige i det, og tok det vekk. Regner med at han snubla i det og slo foten sin eller noe slikt, hehe :p Men hadde jeg protestert så ville han bare latt det stå enda lengre, på trass. For han er sta som et esel.

Klart, situasjonen er en annen for deg, men kanskje du kan dra noen trøst i at du ikke er alene om å oppleve en trassig mann i hus, og at det i noen tilfeller er en fase de må gjennom. før sunn fornuft intreffer av seg selv.
 
Det er et uttrykk bare, choose your battles.

Kanskje det faktisk er noe han gjør på trass? Hva skjer om du ignorer det og lar han snuble i egne sko, og lar han bruke timer på å lete etter ting som han selv har satt feil?

Broren min drev på som dette første gangen vi bodde sammen (vi har leid leilighet sammen i flere perioder). Første gangen vi bodde sammen var det full kræsj. Da gjorde han slik som mannen din nå gjør, på pur trass og bare fordi han også bodde der og også skulle ha rett til å bestemme og sette fra seg tinga sine der han ville osv. Han dro den så langt at han bygde en tåpelig inntretning han kalte for kunst, som stod og bare så vidt balanserte på gulvet. Husker ikke helt hva det var, men det var noe med noen bøker og en balanserende flaske og noe pyntegjenstander på toppen. Denne satte han midt døråpninga fra stua. Man måtte snike seg rundt. Og han var så hissig på det at det var nåde meg om denne innretningen ble veltet, for her bodde han også, så han skulle ha rett til å sette ting akkurat der han ville osv osv osv.

Det var fullstendig idiotisk. Det var noe med såret stolthet osv. Uansett. Jeg kjenner broren min bedre enn han tror. Så jeg sa OK, og så sneik jeg meg rundt dette kunstverket hans i et par uker. Jeg tippet det såklart overende noen ganger også, men jeg satte det opp igjen, og sa ikke et pip.

To uker gikk, og så kom jeg hjem en dag og "kunstverket" var borte. Han sa ikke et ord om det. Jeg sa aldri noe mer om det heller. Vi har aldri nevnt episoden til dags dato. Men jeg ler fortsatt av det, for meg selv, for det var jo så latterlig. Men så fikk han utløp og så innså han jo selv det tåpelige i det, og tok det vekk. Regner med at han snubla i det og slo foten sin eller noe slikt, hehe :p Men hadde jeg protestert så ville han bare latt det stå enda lengre, på trass. For han er sta som et esel.

Klart, situasjonen er en annen for deg, men kanskje du kan dra noen trøst i at du ikke er alene om å oppleve en trassig mann i hus, og at det i noen tilfeller er en fase de må gjennom. før sunn fornuft intreffer av seg selv.

Kjenner til uttrykket altså, mente bare at ikke akkurat det med strykebrettet var en av kampene. Kampen er mer hans holdning til meg, til å gjøre ting skikkelig, og generelt til å bidra.
 
Back
Topp