Ønskebarn ❤️

Mose

Glad i forumet
Etter å ha gått noen runder med meg selv, lest andres innlegg og dagbøker her inne, tenker jeg at jeg skal gi det et forsøk. Tørr ikke juble ennå, men er 11+6 i skrivende stund, og krysser alt som krysses kan for at dette skal gå bra.

Kanskje prøve å presentere meg selv litt. Jeg er 32 år og samboer 34. Vi har vært sammen i tre år og ingen av oss Har barn fra tidligere. Dog har vi ett firebeinet barn, en sønn, på snart 5 år, men vi ønsker nå å utvide familien videre. Vi er begge i fast jobb, eier halvparten av en tomannsbolig men er på utkikk etter enebolig. Vi bor i Finnmark (ja, det er sykt langt nord). Han er her i fra mens jeg er fra Østlandet. To stasjonsvogner Og en scooter (det er vist obligatorisk når man bor her å ha scooter). Hehe.

Veien hit har ikke vært problemfri. Selv hadde jeg en SA i 2008. Ingen graviditet siden da. Har pcos, noes om skaper utfordringer. Jeg fortalte det til samboer når jeg følte jeg var klar for det og han var da giret på ivf. Vi reiser en del sørover pga min familie og vi fikk time ved en privatklinikk i Oslo høsten 2016. Vi bor spm nevnt i Finnmark men valgte fertilitetssenteret i Oslo som klinikken vi ville bruke. Vi trodde dette kun var en time for informasjon etc. Vi hadde ikke bestemt oss for å begynne å prøve riktig ennå men når vi gikk ut fra timen med dronen Holst var Det oppstart uken etter. Kort protokoll, rett på sprøyte. Skrekkblandet fryd. Sprøyter, hormoner, piller m.m. En ny skummel hverdag. Forsøket resulterte i ekstrem overstimulering og de tok ut en haug av egg men kunne ikke sette tilbake pga risiko. Ut av alle eggene var det ett som kunne fryses. I desember 2016 var det tid for oppstigning og tilbakesetting. Det gikk bra med opptining men spiren festet seg ikke. Det var hæl jævelig og følelsene ble nok veldig forsterket på grunn av østrogenplaster og hormoner i max ubalanse. Men nytt forsøk på nyåret 2017 resulterte i ett vellykket forsøk. Masse egg (21 eller 22) ble hentet ut men kun ett overlevde til blastocyst og ble tilbakeført. Akupunktur før og etter innsett samt festeakupunktur to ganger resulterte i at en liten spire festet seg. Jeg tørr ikke juble ennå. I morgen er jeg12 uker på vei, men er livredd for at det skal gå galt.

Dette er et stort skritt for meg å ta, det å snakke om dette og ikke minst å gjøre Det virkelig. Har distansert meg fra dette men prøver å tørre å tro på at det skal gå bra. Selv to x tul samt ett ul hos jordmor hvor jeg både har Sett hjerte slå og masse bevegelse gjør ikke at jeg klarer å tro på det.

Ble en lang avhandling men er det ikke det dagbøker noen ganger brukes til!? [emoji5]️
 
Gratulerer så mye med graviditeten! Og velkommen inn hit på assistert forumet [emoji173]
 
Gratulerer så mye med lille nurket i magen! :) Blir godt å komme over morgendagen kan jeg tenke meg. Håper du klarer å nyte graviditeten! :Heartred
 
Gratulerer så mye med lille nurket i magen! :) Blir godt å komme over morgendagen kan jeg tenke meg. Håper du klarer å nyte graviditeten! [emoji813]red
Tusen takk [emoji173]️ ja jeg håper det kommer etterhvert. Blir vel en forsvarsmekanisme man setter opp, og det kan være vanskelig å rive ned. Har time hos jordmor om noen uker på ny kontroll så håper hun tar ul igjen. Tror det vil hjelpe på [emoji16]
 
I dag er en milepæl nådd. Begynner på uke 12. Nedtelling til uken er ferdig. Risikoen synker og synker. Heldigvis [emoji5]️

Samtidig som uke 12 starter, starter jeg på nedtrapping av cyclogest. Det føles veldig skummelt ut. Vet jo at morkaken skal ha overtatt produksjonen, Meeeeeen [emoji23]
 
I dag er en milepæl nådd. Begynner på uke 12. Nedtelling til uken er ferdig. Risikoen synker og synker. Heldigvis [emoji5]️

Samtidig som uke 12 starter, starter jeg på nedtrapping av cyclogest. Det føles veldig skummelt ut. Vet jo at morkaken skal ha overtatt produksjonen, Meeeeeen [emoji23]
Gratulerer med milepælen [emoji2] og gratulerer med dagbok!
hvordan er formen ?
 
MAT. Hæregud det er godt med mat. Skjønner ikke at det går Ann å spise så mye. Føler Jeg aldri blir mett. Spiser og spiser og spiser. Hele tiden. Det kan da umulig være Sunt. Føler meg helt utsultet. Har vært sånn omtrent siden innsett av blastocysten. Spiser sikkert dobbelt så mye som Samboer, hvis ikke mer enn det å. Ikke har jeg kastet opp ellet noe slikt så har spist jevnt over alt for mye [emoji23]

Er det andre som opplever en utrolig hunger etter mat?
 
En tur til legen i dag. Oppfølging av sykemelding. Endelig skal man tilbake 20% fra neste uke av. Det blir spennende [emoji5]️ og Som seg hør og bør etter påskeferie er det en tradisjon jeg har, vært år, og det er penicillin kur, saltvannsprey, kleenex og nesespray. Oppstart i dag. Etter noen runder med å fremlegge bekymring til legen for bruk av penicillin beroliget hun meg med at denne typen kunne trygt brukes av gravide [emoji106] håper bihulene blir bedre, feberen går over og at dottene i ørene forsvinner.
 
I går begynte jeg med nedtrapping av cyclogest. Kun en kapsel på kvelden og hæregud så deilig egentlig. Ja jeg er redd og bekymret, men Det går jo som regel bra. Fantastisk og ikke bli så ufattelig kvalm på morningene som jeg Har brukt å bli av cyclogesten. [emoji106] har trua på at dette går bra [emoji5]️
 
I går kveld bestilte jeg en angel sound. Gleder meg til den kommer i posten. Har kun sett hjertet slå ved tre x ul men aldri hørt hjertet [emoji813]
 
I går kveld bestilte jeg en angel sound. Gleder meg til den kommer i posten. Har kun sett hjertet slå ved tre x ul men aldri hørt hjertet [emoji813]
Jeg har en slik en. Veldig betryggende å sjekke innimellom frem til du kjenner liv :)
 
Oki. Spennende. Nytt terreng dette her, på alle mulige måter. Bruker du sånn gel eller noe når du bruker den?
Jepp, det fulgte med gel. Går ikke å bruke uten tror jeg. Jeg bruker ikke den nå lengre ettersom jeg kjenner spark og bevegelse ganske ofte :)
 
Back
Topp