Jeg er så ufattelig trist :-(

MammaMai2017

Glad i forumet
Maiblomstene 2017
Jeg og min mann venter vårt første barn.
Helt fra starten har svigermor/svigerfamilie såret meg en del i form av at de overkjører meg i måten jeg ser for meg å gjøre ting på. For å nevne noe: våtservietter. Jeg er i mot våtservietter og vil heller bruke stellekluter med olje og vann. Da unngår jeg å bruke unødvendige stoffer på babyen, og mindre sår rumpe. Her gikk de nesten til angrep på meg om at våtservietter ikke er skadelig på noen måte, og at jeg ikke kommer til å klare meg uten.

Et annet eksempel: det var noe snakk om amming, og jeg sa at vi skulle (hvertfall prøve alt vi kan) for å fullamme til 6 måneder. Da fikk de hakeslepp og mente at barna skulle ha grøt fra de var 3 måneder. Hun sa også "jaja, skjønner nå at ungen deres kommer til å bli innlagt for underernæring". Legger til at mannen min har tatt henne for dette når det skjedde. Men uansett, det er så sårende.
Har termin om 4 måneder og begynner å grue meg til fødselen fordi det ikke vil bli som jeg har sett for meg.
Her var mine tanker: Når fødselen er i gang, skal vi kun informere hundepasser. Ingen andre skal vite noe. Føler dette er vår lille families hemmelighet, og at hvis vi forteller det til foreldre, sitter de å venter. Da føler jeg et slags press, og det ønsker jeg ikke.

Når lille er født ser jeg for meg å kanskje sende et bilde til de nærmeste, samtidig ser jeg for meg at mange kommer til å ringe og at det blir masse distraksjoner vekk fra gutten vår. Så kanskje sende bilde etter et par timer?

Så gjelder det besøk: jeg tenker at første og kanskje andre dagen, hadde det vært fint å være bare mor,far og barn. Det kan jo hende jeg føler det annerledes når den tid kommer, men det er sånn jeg føler det nå. Tenker på at den lille gutten er vandt til å være i min mage, og høre min stemme hele dagen. Plutselig er han ute i den store verden, og skal bli sendt fra arm til arm hos fremmede folk? Uff. Nei, derfor tenker jeg at de 2 første dagene er for foreldrene.

Her kommer dilemma mitt :-(

Svigerforeldrene mener de skal sitte å vente på venterom når fødselen er i gang, og få se den lille når han er helt fersk. Jeg har sagt i fra at jeg ikke vil at noen skal vite når fødselen er i gang. De blir såå sure.
Videre: jeg har fortalt at det er ganske strenge regler ang besøk på tønsberg sykehus (skal føde der). Har også sagt at vi ikke vet når vi er klare for å vise han frem.
Da ble de så forbanna, og svigermor sa "hvis jeg ikke skal få se han før etter kanskje 2 dager, da skal jeg bryte meg inn".

De presser seg så utrolig på. Dette ble til en stor diskusjon/krangel i natt med mannen min, fordi han ikke ser problemet med at han kan gå å vise fram babyen så fort han er født hvis han vil.
Han FÅR jo selvsagt det hvis han vil, men jeg skjønner ikke hvorfor han vil vise fram ungen så fort han er ute. Han skal jo være til verden i en lang tid, HVORFOR haste når vi har fått vårt første barn? Jeg hadde sett for meg 1-2 dager med komplett stillet for vår lille familie, men stemmer som sønnen vår kjenner.

Jeg tenker at mye kan forandre seg når den til kommer, hele problemet mitt er at det ikke er greit for svigers det jeg sier. Kan de ikke bare si "vi skjønner det, vi kommer når vi blir bedt" ? Det sier min familie, og jeg føler ikke det minste press. Men nå føler jeg at hele fødselsopplevelsen jeg har sett for meg går i vasken :-(

Uff. Dette ble alt for langt. Lenge siden jeg hadde så mye hjertet :-(
Kan noen komme med råd? Hvordan hadde dere det etter fødselen? Var dere ikke altoppslukt i den lille, eller følte dere behov for å eksponere barnet med en gang?
Hilsen dødsfrustrert gravid som føler alt går i vasken :-(
 
Har ikke så mange gode råd dessverre, men synes du bør stå på ditt her. Hvis svigers får overkjøre deg i dette som er SÅ viktig for deg blir det helt sikkert ikke noe lettere å si i fra om andre ting senere. Hadde sagt til mannen at det JEG som føder, da er det JEG som bestemmer de neste timene/dagene. Ille at du skal måtte grue deg til fødselen på grunn av dette.

Når det er sagt så skjønner jeg jo at kommende besteforeldre også gleder seg til å møte den lille, men det får de jo, og sannsynligvis som de første etter dere. Om lille er en time gammel eller en dag burde ikke spille noen rolle for dem så lenge alt er bra med dere alle sammen.

Sender deg en stor klem!
 
Uff, dette må være så utrolig tøft for deg :( Må bare si at disse svigerforeldrene dine høres jo ut som tidenes idioter! De må da la dere bestemme hva dere ønsker å gjøre for barnet deres og respektere disse valgene. Hvordan er mannen din i forhold til svigers? Gir han etter for deres "krav", eller støtter han deg?
Jeg skjønner veldig godt at du ikke ønsker å fortelle at fødselen er i gang, for du vet jo aldri hvor lang tid det tar eller om riene stopper opp. Vi valgte å si at fødselen var i gang selv om vi på forhånd hadde bestemt oss for å ikke si det. Det var litt fordi vi selv var veldig spente og ivrige, og måtte dele gleden med noen. Man vet heller aldri når på døgnet barnet kommer, og det vil være stressende for deg hvis du vet at noen sitter utenfor og venter på at fødselen skal være ferdig. Du trenger virkelig ikke mer stress i tillegg til fødselen. Stress kan også være med på å stoppe opp riene og forlenge hele prosessen.
Etter fødselen la vi oss til å sove. Hun var ute halv fire om natten, og det tar noen timer før du får gå inn på barsel (sy, sjekke blæra, tester på babyen, få ut morkaka og liknende). Vi fortalte ingen at hun var født før vi våknet noen timer senere. Du må ta alt i ditt tempo, for det er slitsomt å føde, og du vil mest sannsynlig ikke orke mange telefoner hele tiden. Send gjerne en felles melding til alle med et bilde og si dere ønsker ro nå den første tiden. Jeg slet med å sove fordi jeg bare ønsket å ta inn alt av følelser, se på vår vakre skapning og ikke gå glipp av noe. Dette gjorde meg veldig utmattet, og første døgnet husker jeg nesten ikke noe av.
Jeg fødte også på Tønsberg og synes det var utrolig deilig at barsel hadde besøksforbud, for da kunne vi slappe godt av når vi trengte det uten at folk kom brasende inn. I tillegg bestemte vi hvor lenge besøkstiden skulle vare, ettersom besøkende måtte møte oss utenfor barsel (det beste og minst risikofylte for barnet mtp. bakterier er å sitte i etasjen under inngangen). Da var det lett å skylde på at vesla måtte ha noe mat, bleia måtte byttes eller vi trengte å sove litt. Vi hadde besøk fra første dag og elsket å vise frem vårt lille mirakel. Det er lett å føle seg mer opplagt enn man er og i tillegg ikke klare å si nei når noen spente familiemedlemmer ønsker å hilse på. I etterkant skjønte vi at vi egentlig var for slitne til å ha besøk.
Svigers kan på ingen måte bryte seg inn på barsel. Da blir de bortvist. Skjønner jo at de er ivrige på å få møte barnebarnet sitt, men de må da oppføre seg som folk likevel.
Dette er dine valg, din familie og ditt liv. Hvis de ikke skjerper seg kan du sette konsekvenser. Det er ingen selvfølge å ha noen i familien dersom de oppfører seg som drittsekker.
Har du og mannen din fått snakket skikkelig om dette? Kunne du evt. snakket med jordmor? Det kan være hun har noen gode råd.
Send meg gjerne en PM hvis du trenger å snakke <3
 
Har ikke så mange gode råd dessverre, men synes du bør stå på ditt her. Hvis svigers får overkjøre deg i dette som er SÅ viktig for deg blir det helt sikkert ikke noe lettere å si i fra om andre ting senere. Hadde sagt til mannen at det JEG som føder, da er det JEG som bestemmer de neste timene/dagene. Ille at du skal måtte grue deg til fødselen på grunn av dette.

Når det er sagt så skjønner jeg jo at kommende besteforeldre også gleder seg til å møte den lille, men det får de jo, og sannsynligvis som de første etter dere. Om lille er en time gammel eller en dag burde ikke spille noen rolle for dem så lenge alt er bra med dere alle sammen.

Sender deg en stor klem!
Tusen takk. Mannen min forstår ikke at dette er så viktig for meg. Men prøver å si at det er jeg som har gått igjennom all plage og smerte, og at jeg bestemmer. Han føler da at jeg overkjører han igjen. Uff. ikke lett dette.

Vil også legge til at svigers skal avbestille sin 2 ukers ferie i sommer, fordi vi skal få barn. Prøvde å si til de i går at de ikke kan avlyse sin ferie pga dette, og at vi nettopp er blitt familie og skal ha ferie vi også. Jeg tror dessverre de kommer til å løpe ned dørene hos oss :-(
 
Uff, dette må være så utrolig tøft for deg :( Må bare si at disse svigerforeldrene dine høres jo ut som tidenes idioter! De må da la dere bestemme hva dere ønsker å gjøre for barnet deres og respektere disse valgene. Hvordan er mannen din i forhold til svigers? Gir han etter for deres "krav", eller støtter han deg?
Jeg skjønner veldig godt at du ikke ønsker å fortelle at fødselen er i gang, for du vet jo aldri hvor lang tid det tar eller om riene stopper opp. Vi valgte å si at fødselen var i gang selv om vi på forhånd hadde bestemt oss for å ikke si det. Det var litt fordi vi selv var veldig spente og ivrige, og måtte dele gleden med noen. Man vet heller aldri når på døgnet barnet kommer, og det vil være stressende for deg hvis du vet at noen sitter utenfor og venter på at fødselen skal være ferdig. Du trenger virkelig ikke mer stress i tillegg til fødselen. Stress kan også være med på å stoppe opp riene og forlenge hele prosessen.
Etter fødselen la vi oss til å sove. Hun var ute halv fire om natten, og det tar noen timer før du får gå inn på barsel (sy, sjekke blæra, tester på babyen, få ut morkaka og liknende). Vi fortalte ingen at hun var født før vi våknet noen timer senere. Du må ta alt i ditt tempo, for det er slitsomt å føde, og du vil mest sannsynlig ikke orke mange telefoner hele tiden. Send gjerne en felles melding til alle med et bilde og si dere ønsker ro nå den første tiden. Jeg slet med å sove fordi jeg bare ønsket å ta inn alt av følelser, se på vår vakre skapning og ikke gå glipp av noe. Dette gjorde meg veldig utmattet, og første døgnet husker jeg nesten ikke noe av.
Jeg fødte også på Tønsberg og synes det var utrolig deilig at barsel hadde besøksforbud, for da kunne vi slappe godt av når vi trengte det uten at folk kom brasende inn. I tillegg bestemte vi hvor lenge besøkstiden skulle vare, ettersom besøkende måtte møte oss utenfor barsel (det beste og minst risikofylte for barnet mtp. bakterier er å sitte i etasjen under inngangen). Da var det lett å skylde på at vesla måtte ha noe mat, bleia måtte byttes eller vi trengte å sove litt. Vi hadde besøk fra første dag og elsket å vise frem vårt lille mirakel. Det er lett å føle seg mer opplagt enn man er og i tillegg ikke klare å si nei når noen spente familiemedlemmer ønsker å hilse på. I etterkant skjønte vi at vi egentlig var for slitne til å ha besøk.
Svigers kan på ingen måte bryte seg inn på barsel. Da blir de bortvist. Skjønner jo at de er ivrige på å få møte barnebarnet sitt, men de må da oppføre seg som folk likevel.
Dette er dine valg, din familie og ditt liv. Hvis de ikke skjerper seg kan du sette konsekvenser. Det er ingen selvfølge å ha noen i familien dersom de oppfører seg som drittsekker.
Har du og mannen din fått snakket skikkelig om dette? Kunne du evt. snakket med jordmor? Det kan være hun har noen gode råd.
Send meg gjerne en PM hvis du trenger å snakke <3

Tusen takk for svar. Hjelper på med noen støttende ord. Mannen min ser at moren blir lei seg, også går de alle mot meg. Så blir jeg sittende med en klump i halsen resten av kvelden og gråter når jeg kommer hjem. Det er ikke første gang det skjer. :-(

Siden du har født på tønsberg, hvordan var reglene for besøk?
 
Jeg og min mann venter vårt første barn.
Helt fra starten har svigermor/svigerfamilie såret meg en del i form av at de overkjører meg i måten jeg ser for meg å gjøre ting på. For å nevne noe: våtservietter. Jeg er i mot våtservietter og vil heller bruke stellekluter med olje og vann. Da unngår jeg å bruke unødvendige stoffer på babyen, og mindre sår rumpe. Her gikk de nesten til angrep på meg om at våtservietter ikke er skadelig på noen måte, og at jeg ikke kommer til å klare meg uten.

Et annet eksempel: det var noe snakk om amming, og jeg sa at vi skulle (hvertfall prøve alt vi kan) for å fullamme til 6 måneder. Da fikk de hakeslepp og mente at barna skulle ha grøt fra de var 3 måneder. Hun sa også "jaja, skjønner nå at ungen deres kommer til å bli innlagt for underernæring". Legger til at mannen min har tatt henne for dette når det skjedde. Men uansett, det er så sårende.
Har termin om 4 måneder og begynner å grue meg til fødselen fordi det ikke vil bli som jeg har sett for meg.
Her var mine tanker: Når fødselen er i gang, skal vi kun informere hundepasser. Ingen andre skal vite noe. Føler dette er vår lille families hemmelighet, og at hvis vi forteller det til foreldre, sitter de å venter. Da føler jeg et slags press, og det ønsker jeg ikke.

Når lille er født ser jeg for meg å kanskje sende et bilde til de nærmeste, samtidig ser jeg for meg at mange kommer til å ringe og at det blir masse distraksjoner vekk fra gutten vår. Så kanskje sende bilde etter et par timer?

Så gjelder det besøk: jeg tenker at første og kanskje andre dagen, hadde det vært fint å være bare mor,far og barn. Det kan jo hende jeg føler det annerledes når den tid kommer, men det er sånn jeg føler det nå. Tenker på at den lille gutten er vandt til å være i min mage, og høre min stemme hele dagen. Plutselig er han ute i den store verden, og skal bli sendt fra arm til arm hos fremmede folk? Uff. Nei, derfor tenker jeg at de 2 første dagene er for foreldrene.

Her kommer dilemma mitt :-(

Svigerforeldrene mener de skal sitte å vente på venterom når fødselen er i gang, og få se den lille når han er helt fersk. Jeg har sagt i fra at jeg ikke vil at noen skal vite når fødselen er i gang. De blir såå sure.
Videre: jeg har fortalt at det er ganske strenge regler ang besøk på tønsberg sykehus (skal føde der). Har også sagt at vi ikke vet når vi er klare for å vise han frem.
Da ble de så forbanna, og svigermor sa "hvis jeg ikke skal få se han før etter kanskje 2 dager, da skal jeg bryte meg inn".

De presser seg så utrolig på. Dette ble til en stor diskusjon/krangel i natt med mannen min, fordi han ikke ser problemet med at han kan gå å vise fram babyen så fort han er født hvis han vil.
Han FÅR jo selvsagt det hvis han vil, men jeg skjønner ikke hvorfor han vil vise fram ungen så fort han er ute. Han skal jo være til verden i en lang tid, HVORFOR haste når vi har fått vårt første barn? Jeg hadde sett for meg 1-2 dager med komplett stillet for vår lille familie, men stemmer som sønnen vår kjenner.

Jeg tenker at mye kan forandre seg når den til kommer, hele problemet mitt er at det ikke er greit for svigers det jeg sier. Kan de ikke bare si "vi skjønner det, vi kommer når vi blir bedt" ? Det sier min familie, og jeg føler ikke det minste press. Men nå føler jeg at hele fødselsopplevelsen jeg har sett for meg går i vasken :-(

Uff. Dette ble alt for langt. Lenge siden jeg hadde så mye hjertet :-(
Kan noen komme med råd? Hvordan hadde dere det etter fødselen? Var dere ikke altoppslukt i den lille, eller følte dere behov for å eksponere barnet med en gang?
Hilsen dødsfrustrert gravid som føler alt går i vasken :-(


Skriv brev til sykehuset du skal føde på, samt si ifra der og da når fødselen er igang at du ikke vil ha besøk eller folk ventende under fødsel de 1-2 første dagene og forhør deg om de kan stoppe folk som trosser den "regelen" du har satt.

Tenker også det beste er å IKKE fortelle noen om at fødsel er igang. Vi fortalte kun besteforeldrene, men svigerforeldrene trosset oss å fortalte en hel gjeng med folk!! Det var IKKE greit og får jeg noen gang flere barn med barnefar får hvertfall ikke svigermor ta del i verken svangerskapet, fødsel eller første uka etter. Hun er den siste som skal vite at barnet er blitt født. Ble gravid i sommer og skulle hatt termin slutten av april og da sa jeg dette til barnefar som forsto meg veldig godt hvorfor jeg ville ha det sånn. Vi mistet dessverre... men som sagt, det er du som skal føde. Det er du som er sliten etter fødsel, skal få igang ammingen (som ikke er bare, bare på sykehuset med stressa barnepleiere) og du er den som bestemmer om du vil ha ro etter fødsel!!
 
Spør du meg så kan alle andre bare klappe helt igjen, dette er det DU som bestemmer!
Det er DU som bærer frem barnet, det er DU som skal føde, og det er DU som bestemmer hvordan de første døgnene deres skal være!

Stå på ditt, du skal gjennom noe helt fantastisk, ikke la deg overtale..

Prøv å være sterk, du skal følge magefølelsen din, den vet best for ditt eget barn!

Amme lengst mulig hvis du får til det, det er det aller aller beste! Ingen babyer på 3 mnd er klare for grøt og vil mest sannsynlig ikke ha det heller..

Stol på deg selv! <3
 
Svigers har sagt og gjort mye stygt, syns jeg! Her er det viktig at du pratet med mannen din, viser ham for eksempel dokumentasjon på amming, får ham med til samtaler hos jordmor, og får ham til å forstå de valgene du har og de dere skal ta sammen, slik at dere kan stå sammen om dette. Han har også noe å si om en del av dette, men at han ikke er støttende mot dine ønsker ovenfor familien sin bør han legge av seg ganske kjapt. Det er dere to som skal bestemme hvordan ting skal være, og dere og babyen blir faktisk hans nærmeste nå, ikke foreldrene hans.

Dette med å vente på føden kan jeg ikke tenke meg at de skal få gjort, det er da ikke vanlig i Norge! Og hvorfor vil de seriøst presse seg på? Det begriper jeg ikke, når det er noe annet enn det som er ønsket. En fødsel kan jo trekke ut på timesvis, og det de må begripe er jo at desto mer de kritiserer dine ønsker og vil tvinge seg på, jo mer sannsynlig er det jo at du vil holde dem litt på avstand, spesielt i begynnelsen når ting er nytt og man er sliten og alt.

Nei, det er veldig viktig at besteforeldre forstår at det er foreldrene som bestemmer over sine barn, og har full råderett. Her har du og mannen din en jobb å gjøre sammen, og valgene dere tar skal de respektere. Vil de komme med råd eller egne erfaringer så er det én ting, men da gjør man det på en fin måte, uten å gjøre narr av folk.

Blir sykt provosert av å lese hva du opplever, rett og slett. Nei, snakk med jordmor og få mannen med på dette. Hun kan jo også realitetsorientere mannen i forhold til hva som er vanlig når det gjelder besøk på sykehuset :)
 
Når det gjelder våtservietter og amming har de jo ingenting de skulle sagt, og så enkelt er det (selv om det er utrolig frustrerende at folk skal blande seg i sånt!).

Etter fødsel bør ikke førstepri være å løpe på venterommet for å vise fram babyen. Da er det hudkontakt, amming og tilknytning (til foreldrene!) som bør være i fokus. De første timene er så viktige, og både babyen og foreldrene (særlig mor som nettopp har født) trenger fred og ro.

Hvis mannen sliter med å stå imot sine foreldre, eller ikke forstår hvorfor du ønsker å sette disse grensene, vil jeg anbefale deg å ta ham med når du er på svangerskapskontroll og få jordmor til å fortelle litt om hvordan tiden rett etter fødsel er, og hvordan stress og uro kan påvirke (negativt) både amming og tilknytning.

Vi hadde ikke besøk på sykehuset i det hele tatt, de første som fikk møte babyen var svigers, de var innom et par timer da babyen var tre dager og vi var kommet hjem. Det var mer enn nok.
 
Makan til mennesker! De legger seg bort i ting de ikke har noe med, og de har ingen grunn til å bli fornærmet.
Og skal mannen din seriøst ta fra deg babyen rett etter fødsel for å vise den fram når du og babyen har vært igjennom en kraftig påkjenning og trenger å hvile? Dere skal bli kjent med hverandre, det er veldig viktig. Alle andre er ubetydelige da! Om hans mor blir såret så betyr det ingenting i denne sammenhengen! Ta han med til jordmor og ta det opp der. Han trenger en skikkelig oppvåkning!
 
Tusen takk for svar. Hjelper på med noen støttende ord. Mannen min ser at moren blir lei seg, også går de alle mot meg. Så blir jeg sittende med en klump i halsen resten av kvelden og gråter når jeg kommer hjem. Det er ikke første gang det skjer. :-(

Siden du har født på tønsberg, hvordan var reglene for besøk?

Du får høre med mannen din hvem han mener det er viktigst at har det bra: du, som er gravid og bærer frem barnet (og barnebarnet), eller moren, som praktisk talt ikke et en viktig del av svangerskapet.
Grusomt å måtte leve med slike svigerforeldre, men tror du og mannen din sammen må sette grenser mot svigers.
Tønsberg har åpent for besøk innenfor sykehusets åpningstider, så det er helt opp til dere :) Dere kan gå fritt rundt som dere vil, men det er noen blodprøver og slikt som skal bli tatt, så da må dere jo være på barsel. Dette får dere (som oftest) beskjed om. Lurt å planlegge besøk slik at dere ikke går glipp av middagen. Inne på barsel er det kun tillatt for babyens søsken å besøke
 
Kan ikke du snakke med jordmor om dette.. jordmor er nokk sikkert enig med deg, de vil jo ikke stresse deg mer enn nødvendig. samt ha pårørende på flere ute i gangen på føden.. ta en tlf til jm, så når dere er der på samtale så får dere snakke om d slik at samboeren din får høre d i fra jm også. Kanskje d blir lettere for han å forstå da.

Da vil han også kunne fortelle sine foreldre at slik kan d ikke være pga føden og dere ikke ønsker det
 
Har ikke ord for hvor urimelige og lite fleksible de er. Blir sint av å høre hvordan de oppfører seg og lei meg på dine vegne! Mange gode tips over her, så slutter meg bare til dem,- kjempelurt å ta med mannen til jordmor, så han får høre det av noen andre. Håper det ordner seg og at de også kan roe seg litt av dette.
 
Hei! Jeg føler meg på mange måter igjen. Da vi ventet førstemann hadde svigermor klare meninger om alt fra amming, klesplagg, legging og oppdragelse.

Hun troppet opp på sykehuset en time etter fødselen og forventet å være med oss resten av dagen. Etter fødselen var hun innom annen hver dag, og kom med sine meninger om alt m. Hun forventet videre at vi skulle tilbringe hver helg sammen. Vi føyde oss for ønsket hennes i ett år.

Til slutt fikk jeg nok og startet å planlegge besøk med venner på lørdager iblant. Det ble ikke populært. Mannen min er ikke den som sier ifra til henne, så det ble jeg som måtte ta kampen.

Når vi nå får baby nr.2 i mai, så skal vi ikke skal ha besøk første dagene på sykehuset. Jeg, mannen min og storebror på 4 år skal rett og slett ha tid til å bli kjent med den lille. Jeg skal også være flinkere til å begrense besøk de første ukene. Jeg mener at det må være lov å være litt "egoistisk" og sette egne behov først i en slik situasjon.

Tips: sett grenser nå, fremfor senere. Det er vanskeligere å stramme inn senere enn å være tydelig nå i starten. Som mange andre skriver så kan det være greit å få snakket med jordmor om dette.
 
Last edited:
Har ikke ord for mye av det du skriver. Helt sykt

Men stå på ditt!

Og støtter deg i å ikke varsle om fødsel. Vi varslet ikke. Og gikk 2 timer etter hun var født før det falt
Meg inn å sjekke tlf min. Da var der en sms fra mamma - og ringte henne da.

Sitte på venteværelse? Aaaldri!
 
Så stygt gjort!
Det er din baby, ikke svigerfamilien - og dermed du som bestemmer. Blir sint på dine vegne, og merker at om jeg hadde vært i din situasjon, hadde jeg rast høyt og tydelig i fra meg..!
Det er jo tydelig at informasjonen deres er utdatert, og at de absolutt ikke viser hensyn...
De har da ABSOLUTT ingenting med om du bruker våtservietter eller ikke, og det er da ikke noe større jobb å fukte tørrservietter f.eks.. Og når det kommer til amming, kan du godt vise til generelle anbefalinger.. Og når det kommer til besøk, så kan du si at om de nekter ta hensyn til deg og babyen, så kommer de faktisk ikke til å få vite om fødselen før dere er klar for besøk..

Når det kommer til mannen din, så får du gi ham en realitetssjekk på hvor krevende fødsel er, og hvor mange nye inntrykk det blir for babyen. Han tåler faktisk vente et par dager.. Men likte det å ta han med til jm!

Uansett. Stå på ditt og si i fra. Føles ikke greit å bli overkjørt.. og de VET ikke nødvendigvis bedre, bare fordi de har hatt småbarn for 100 år siden, mens du venter den første nå...
 
Oi, for noen svigerforeldre.. Syns ikke det virket som en grei stemning akkurat.

Vi sa ikke i fra til noen at fødselen var i gang, og nærmeste familie fikk bilde noen timer senere og beskjed om at vi kom til å ta kontakt selv pga at vi var slitne, noe alle godtok. Vi hadde overhodet ikke besøk på sykehuset, for vi ønsket å bare være oss de første dagene, samt bli kjent med babyen VÅR før andre skulle få møte hun. Dette er noe familien rundt burde respektere.

Lykke til..! <3
 
Hei!

Jeg skjønner godt at du er oppgitt og frustrert.
Det som er fint, er at de ikke slipper inn på føden sånn uten videre, og du kan bare si ifra til avdelingen at du ikke vil ha besøk, kanskje allerede nå skrive og sende et fødebrev?

Jeg kan nesten garantere deg at mannen din endrer synspunkt etter fødselen, for da er man, som du nevner, helt oppslukt i babyen, og babyen skal ligge hos deg så mye for amming og hud-mot-hud, at han ikke vil få sjansen til å ta den med noe sted.
Jeg synes dog at han skal skjerpe seg kraftig og ta hensyn til dine ønsker og drømmer, og forsvare deg mot svigers, det er tross alt du som går gravid, og dere som skal ha barn, ikke svigers. ;)

Angående ammingen må du bare lukke øra, det anbefales fullamming til 6 mnd, og vi vet uendelig mye mer om.. det meste enn foreldregenerasjonen vår.
Bare be dem klappe igjen til de har oppdatert seg på hva som er best for babyen.
(Du kan vise dem innlegget mitt om du vil. ;) )

Hva våtservietter angår, er det jo ikke farlig å bruke det, men det er jo opp til dere, og det spiller ingen rolle hva de mener om det, eller om noe annet for den saks skyld; de skal ikke være der i hverdagen.

Vi sa kun ifra til de nærmeste da vannet mitt hadde gått og fødselen var i gang, og oppdaterte litt underveis.
Da gutten var født, sendte mannen melding om at han var ute og frisk.
Alle andre fikk vite det da vi annonserte det på Facebook en uke etter fødselen, da vi var vel hjemme.
Dere trenger ikke si noe til noen før dere er klare. Vent til dere er hjemme om det er best for dere.
Det får mannen din bare rette seg etter, og svigers bare svelge.
Når dere først får besøk, kan du bare legge babyen ved puppen, og dekke deg til litt, så er det ingen som ser om babyen spiser eller ikke. (Den liker seg best hos mamma uansett.)
Så kan DU velge når de skal få holde og hilse på.

Disse menneskene må jo bare bli satt på plass, og det før de kjører over deg fullstendig.
Ikke vær redd for å stå opp mot dem, hva skal de gjøre? Ikke komme på besøk? ;)
 
Back
Topp